Ulvens biologiske data

 
Art: Canis lupus; ulv.
Leveområder: Ulven er et skogsdyr som hører hjemme på den nordlige halvkule, men kan lik hunder leve i mange miljøer.
Lengde: 100-150 cm + halen, som er opptil 50 cm.
Skulderhøyde: 70-75 cm
Vekt hunnulver: 35-55 kg, gjennomsnittlig 36-38,5 kg.
Vekt hannulver: 40-70 kg, gjennomsnittlig 43-45 kg.
Pelsfarge: Fra ganske lys til helt svart, men som oftest gråaktig, ofte med et gulaktig skjær og med dekkhår som er svarte ytterst. Karakteristisk for ulvepels er at den i stor grad er vannavstøtende, slik at en ulv sjelden eller aldri blir gjennomvåt.
Tenner: 42 i alt.
Føde: Ulven er et rovdyr, men kan betegnes som altetende. Alt fra elg, hjort. rådyr, rein til mindre dyr og fugl kan drepes og spises av ulv. At den også spiser tamdyr er en utfordring for husdyrnæringene. Men også åtsler, fisk og plantekost spises av ulven. I det hele tatt spiser den det samme som en hund gjør, bortsett fra at hunden naturligvis ikke går på jakt på samme måte. En ulv kan uten problemer gå i lang tid uten føde, men kan til gjengjeld spise mange kilo, fem kilo eller mer, når den først får tilgang til mat. Over et helt døgn kan den spise opptil 20 kilo. I naturen kan man ikke gå til dekket bord, så det gjelder å ta for seg når anledningen byr seg.
Forplantningsdyktig alder: Ulven regnes som forplantningsdyktig ved to til tre års alder. Hunnene blir gjerne forplantningsdyktige noe før hannene.
Paringstid: Senvinter, januar-februar.
Antall hvalper i et kull: 3-7.  
Drektighetstid: 63 døgn.
Levealder:   Ulver blir opptil 14-17 år i fangenskap, men den gjennomsnittlige levealder i vill tilstand er atskillig lavere pga. høy dødelighet i det første leveåret, hvor 50 prosent av alle individer dør.
Bevegelseshastighet, gjennomsnittlig forflytning: Åtte-ti kilometer i timen, med andre ord den samme farten som et menneske som jogger.
Bevegelseshastighet, maksimal: Opptil 55 kilometer i timen.  
Spor: Større enn hos vanlig hund, 10-11 cm langt etter fremfoten, og 9-10 cm etter bakfoten, og med større spredning mellom tredeputene. Typisk for ulvens bevegelse er at den forflytter seg mer rettlinjet og energiøkonomisk der hvor en hund gjerne virrer mer planløst omkring. Dessuten vil en ulv unngå fremmede objekter i terrenget, som skispor, jernbanelinjer og gjerder. Ulven beveger seg også i trav og ikke i galopp hvis den da ikke har satt på sprang etter et bytte. Hvis flere ulver går sammen i snø, går de etter hverandre for å gjøre det lettere for de som går etter den første. Ulven markerer revir i terrenget ved urinmarkeringer og skraping på bakken. På snø vil man lett kunne se urinmarkeringene. Lederulvene urinerer høyere enn de andre i flokken.
Avføring: Akkurat som hundens, men den er fylt med hår og benrester.
Utseende: Likner en stor hund. Siberian Husky og enkelte russiske spisshunder er sannsynligvis de hundene som likner mest på ulven. Ulvens lemmer er imidlertid lengre enn hos hunder, og brystkassen sett forfra er smalere, noe som må forstås som en tilpasning til forflytning i dyp snø. Ulven har skråstilte øyne som gir den et nærmest "mongolsk" utseende.
 

Tilbake
til artikler