En presisering: Det er ikke først og fremst "vi" som trenger ulv, det er naturen selv. Her er det meget illustrerende å sitere fra den kjente amerikanske ulveforsker L. David Mech. Mech skriver:

"Alle påvirkningsfaktorer i naturmiljøet som har innvirkning på levende veseners overlevelse vil ha avgjørende virkning på den arten det er snakk om. Ettersom ulven og dens forfedre over en svært lang periode har drevet predasjon på store antall og mange generasjoner av byttedyr, kan det ikke være noen tvil om at ulvens predasjon har øvet en sterk påvirkning på en rekke byttedyrarter. Det er høyst sannsynlig at de egenskaper hos byttedyrene i denne forbindelse blir sterkest påvirket er de som er sterkest knyttet til evnen til å oppfatte farer, til å forsvare seg og til å flykte. For eksempel er det åpenbart at dersom det oppstår en genetisk variant av eksempelvis villrein med en overlegent sterk benmuskulatur, vil de individene som har denne egenskapen oppvise en tendens til å leve lenger og dermed få flere avkom. Det samme gjelder uten tvil for en variant som har overlegent skarpe sanser. Man kan dermed si at den typiske store medfødte aktsomhet og løpsstyrken hos ulvens byttedyr er et direkte resultat av ulvens predasjon gjennom millioner av år. Moskusdyrenes forsvarsring, den store styrken og størrelsen hos bison og elg, rådyrets kjapphet på foten og fjellgeitens smidighet og sprekhet ble høyst sannsynlig utviklet på denne måten."

(L. D. Mech, The Wolf, page 266-267.)

(På siden 267 i samme bok): "En interessant kontrast som kan tjene som illustrasjon av ulvens effekter på forsvarsegenskapene hos byttedyrene er å sammenlikne hvor lett det er for ulven å drepe domestiserte dyr, sett i forhold til hvor krevende det er for den å nedlegge ville byttedyr. (Kapittel 8 og 9). Det er rimelig å antyde at forskjellen er resultatet av mangelen på predasjonspress mot de domestiserte artene, et predasjonspress som hos de ville dyrene har ført til at disse har beholdt egenskaper som årvåkenhet og hurtighet."

Det vil si at ulvens predasjonspress gjør at ville dyr både mentalt og fysisk får sterke egenskaper i form av sansevarhet, årvåkenhet, flukt- og kampevner, med andre ord den villdyrkapasitet som skiller ville dyr fra domestiserte.

(Viktig: Husk at "Domestisert" ikke er det samme som "temmet." Domestisering innebærer planmessig avl hvor villdyregenskaper fjernes eller reduseres for å få frem dyr som er tilpasset et liv under menneskenes kontroll, mens temming er å sosialisere dyr til å være sammen med mennesker selv om villdyregenskapene er beholdt. Mens domestisering dermed påvirker det genetiske arvematerialet, går temming/sosialisering ikke i arv.)

Den utvikling og opprettholdelse av villdyregenskaper som beskrevet ovenfor, er en effekt som går begge veier. Å skulle nedlegge og drepe raske, sansevare og sterke dyr er en formidabel utfordring for ulven, og dette er naturligvis årsaken til at ulven på sin side har utviklet overlegne sanser, stor styrke og en ekstraordinær utholdenhet. Vi ser her at villdyr på grunn av utfordringene i naturen får langt sterkere egenskaper enn de ellers ville hatt.

Enda et moment er at ulven i likhet med alle predatorer er en opportunist. Med det menes her at ulver alltid tar det byttet som er lettest å få tak i. Det betyr igjen at det er de svakeste dyrene som først blir tatt, noe som gjør at ulven foretar en seleksjon som over tid fører til en sunnere og sterkere byttedyrbestand. Dette kan virke paradoksalt for mange mennesker, men virkeligheten er slik: Store utfordringer og seleksjon fører til øket sunnhet. Evolusjonen frembringer sterke egenskaper i arter og organismer når miljøbetingelsene tilsier det. I et naturlig miljø er dette tilfelle, men i de miljøer som menneskene lager for sine husdyr er situasjonen annerledes, og dyr som lever i et slikt kultivert og mye mindre utfordrende miljø får over tid langt svakere egenskaper og evner.

Svar: Hvor mange ulver trenger vi?

Spørsmålet er todelt:

1. Hvor mange ulver trenger naturen; og:
2. Hvor stor må ulvebestanden være for at den skal kunne opprettholdes som en selvstendig stamme som er varig levedyktig uten menneskelig intervensjon?

Svaret på spørsmål 1) må bli at naturen egentlig trenger at ulven finnes overalt der det er naturlig for den å leve. Til spørsmål 2) er å si at dersom ulven skal kunne opprettholde en slik bestand, må den tillates å vokse til et nivå som er vesentlig høyere enn de 8-10 familiegrupper (40-80 dyr) som Regjeringen og Miljøverndepartementet i Norge hadde som bestandsmålsetning i år 2001. Svenske biologer antyder at 1500 dyr eller mer i Skandinavia, da medregnet Finland, er nødvendig på lang sikt dersom en optimal sunnhet i ulvestammen skal opprettholdes, og enkelte genetikere antyder at opptil 5000 dyr kan være nødvendig for varig levedyktighet i form av såkalt evolusjonært potensiale, dvs. evne til optimal evolusjonær tilpasning og adaptibilitet i forhold til et skiftende naturlig miljø over meget lang (definert som ubegrenset) tid.

Slike tall er naturligvis alltid avhengige av mange faktorer, og de høyeste tallene forutsetter en genetisk isolert populasjon. Det er likevel utvilsomt at den ovenfornevnte politiske bestandsbegrensningen er biologisk uholdbar. Man bør heller ikke legge opp til en liten minimumsbestand basert på en hypotetisk fremtidig optimal utveksling med bestander utenfor Skandinavia. Dette fordi det vil være å stole på fremtidige forutsetninger man ikke har noen form for kontroll over. I tillegg kommer at det bestandig vil være en uforutsigbar avgang på grunn av overkjørsler av bil og tog, samt illegal avlivning. Ingenting av dette er forutsigbart over lengre tid. Naturen er ikke og kan heller ikke bli forutsigbar, og hvis mennesket skal forsøke å påtvinge den forutsigbarhet går dette galt selv om det kan gå lang tid før de ugunstige effektene viser seg. Konklusjonen må bli at man tar høyde for nødvendigheten av å alltid ha gode marginer. Det betyr igjen at tanken om at det gjelder å holde ulvebestanden så liten som mulig må forlates, og erstattes av en større fleksibilitet med hensyn til å gi ulven livsrom i vår natur.

Det viktigste er at ulven er en naturlig forekommende art i faunaen. Det innebærer igjen at en forvaltningspolitikk som tar utgangspunkt i at bestanden skal være så liten som mulig og/eller avgrenses til begrensede geografiske områder er uakseptabel, fordi den står i sterk motstrid til ulvens naturlige livsmønster og økologiske tilhørighet i skandinaviske skoger. Å skape en fullstendig aksept for ulv i våre lands fauna er et langsiktig arbeide, og her står den type informasjonsvirksomhet som ALPHA-gruppen driver sentralt, kombinert med egnede forebyggende virkemidler innenfor husdyrnæringene. Det er denne veien vi må gå for å få befolkningen til å godta større bestander av ulv i de nordiske økosystemer.

For å gi et overblikk over ulvens historiske rolle i Skandinavias økosystemer kan nevnes at i år 2000 ble bestandene av henholdsvis elg, rådyr og villsvin estimert til 300 000, 500 000 og 10-12 000 dyr i Sverige alene. Hvis vi antar at ulvene lever bare av elg, vil hver ulv felle i gjennomsnitt 16 elger i året dersom flokkstørrelsen er liten til middels. Det betyr at 2000 svenske ulver maksimalt ville drepe og spise 32 000 elger pr. år, og enda færre hvis flokkene var større, det vil si på 7-8 dyr og mer. Det er nemlig slik at i store flokker vil hver enkelt ulv spise et mindre antall elger i løpet av et år enn hva tilfellet er i små flokker. I tillegg kommer at ikke alle ulvene lever av elg alene, og når man ser på den totale mengden byttedyr som finnes i hele området forstår man lett at det bør være mat nok i de skandinaviske skoger til både ulven, til andre viltlevende rovdyr og også til menneskelige jegere.

For å sette tingene ytterligere i perspektiv kan også nevnes at på 1800-tallet ble rundt 800 ulver avlivet av mennesker hvert eneste år i Norge og Sverige tilsammen. Mellom 1846 og 1860 ble 3900 ulver drept i Norge alene.

En liten ulvebestand som begrenses av menneskelige politiske vedtak vil ikke kunne inngå i et naturlig økologisk samspill over hele det området den er tilpasset til å leve i. Den kan heller ikke bli varig levedyktig, og den vil for å overleve være avhengig av menneskelig intervensjon i form av regelmessig utsetting av nye individer som er genetisk forskjellige fra de som allerede lever i området. En kunstig liten bestand som er avhengig av mennesket for å overleve på sikt, har ingenting med et naturlig økosystem å gjøre, og nettopp dette er hovedsaken: Å støtte opp om ulven er også et ledd i å arbeide for en natur og for økosystemer som ikke kultiveres av mennesket til en slags menneskets hage, men fungerer på egne premisser.

Poenget er at en natur som inneholder ulv er en annen og mer vill og fullstendig natur enn en ulvefri sådan. I stedet for å kreve rovdyrene utryddet for at mennesket og dets husdyr skal ha minst mulig trøbbel med den "besværlige" naturen, må mennesket lære seg å leve med tilstedeværelsen av rovdyr. Det vil også mennesket i siste instans profitere på og lære seg å sette pris på. Også vi vil få flere opplevelser i en natur hvor villskapen er bevart.

Svar: Hva er en predator?

En predator er et dyr som lever av å jakte på, drepe og spise andre dyr. Disse andre dyrene kaller vi byttedyr. Når predatorer er til stede og jakter på byttedyrene der de lever, kalles dette predasjonspress. På grunn av predasjonspresset må byttedyrene utvikle sterke egenskaper som hurtighet, styrke, utholdenhet, årvåkenhet og smidighet. Husdyr er langt svakere utrustet på grunn av at de ikke utsettes for predasjonspress. Derfor er det misforstått å betrakte ulvens predasjon som en "plage" for byttedyrene. Det er viktig å forstå at det dreier seg om et komplekst samspill som styrker begge parter.

Svar: Enkelte foreslår at ulven kan bevares ved å sette dyrene i dyreparker. Hvilke argumenter kan nevnes mot et slikt forslag?

En slik "løsning" kan medføre at det skapes et feilaktig inntrykk av at ulv, det er noe man kan ta vare på i dyreparker. Svært mange av de som er motstandere av at det skal være en viltlevende ulvestamme i Norge og Skandinavia ville utvilsomt ønske seg en politikk som går ut på å "bevare" ulven innenfor gjerder i store parker. Selv om man på denne måten kunne foreta en "artsbevaring," blir det ikke noe biologisk mangfold i naturen av å sette dyr i parker. Det er av overmåte stor og avgjørende betydning at vi som ønsker å verne om natur, biologisk mangfold og naturens villskap aldri aksepterer premisset om at den opprinnelige natur er noe som kan og bør bevares i spesielle parker, mens Jorden forøvrig kultiveres og gjøres til en menneskets hage hvor de eneste dyr som får lov å leve er menneskenes domestiserte varianter.

Nasjonalparker og dyreparker må komme i tillegg til at det over tid blir mer plass til vill natur hvor den naturlige flora og fauna er bevart, og ikke som en erstatning for dette. Derfor må det opprettholdes et skarpt skille mellom villdyrfaunaen og dyreparksulver, og vi må hele tiden være klar over at selv om ulver i park absolutt kan ha sin misjon til "ambassadør-" og forskningsformål, er dyreparker ingen erstatning for naturlige økosystemer. Derfor er innsetting av ville ulver i parker ikke til noen hjelp for ulven, tvert i mot. Hva som er viktig er å arbeide for å skape en forståelse for ulvens plass og viktige rolle i villdyrfaunaen, noe vi alle kan være med og bidra til.

Svar: Er ulven helt overlegen i forhold til sine byttedyr?

Nei. Selv om et rovdyr som regel er bedre mentalt og fysisk utstyrt enn et byttedyr, er det ikke snakk om noen fullstendig overlegenhet. Byttedyrene har gjennom titusenvis og millioner av år utviklet sterke forsvarsmekanismer i form av evne til å oppdage ulvene, til å flykte og til å forsvare seg. Særlig elg, hjort og villrein er i stand til å sparke hardt og raskt. Ville dyr har i regelen også så velutviklede sanser at de, dersom de er friske, ofte klarer å oppdage predatorene på god avstand.

Svar: Er det riktig at ulven alltid tar de svakeste dyrene?

Nei, fullt så enkelt er det ikke. I naturen er det én regel som alltid gjelder: Det finnes ingen faste regler uten unntak. Naturens orden er improvisasjon, variasjon og en grunnleggende uforutsigelighet. Poenget er at ulven vil ta det byttet som til enhver tid er lettest å få tak i, men det er selvfølgelig helt riktig at en stor andel av de dyrene som ulven klarer å ta er de svakeste og minst motstandsdyktige. Dette innebærer at over meget lang tid skjer det en seleksjon til fordel for dyr som har velutviklede sanser, kraft og utholdenhet. Følgen av det er at byttedyrene utvikler og opprettholder villdyregenskaper som nevnt.

Svar: Er ulven farlig for mennesker?

Ja, det er den. Ingenting er ufarlig. Så og si alle dyr er, eller kan i gitte situasjoner være, farlige for mennesker. Det gjelder ulv, det gjelder veps, bier, hoggorm, elg, det gjelder tamdyr som hester, katter, storfe og ikke minst hunder. Imidlertid er ulven meget lite farlig, og risikoen for at ulv skal gå til angrep på mennesker er minimal.

I 1820-21 hadde man i Sverige en serie ulveangrep der en ulv drepte ni barn og én ung kvinne. Dette har blitt brukt som argument for at ulven er farlig. Hvis vi går denne historien litt nærmere etter i sømmene, kommer det for en dag at denne ulven hadde ikke bare vokst opp i fangenskap hos mennesker, den hadde blitt mishandlet, for så å bli sluppet fri i voksen alder. Denne ulven hadde altså i tillegg til å ha blitt mishandlet aldri lært å jakte på ville byttedyr. Den begynte så å jakte på mennesker som bytte. Spørsmålet er om ikke en stor hund ville ha kunnet opptre på liknende vis under tilsvarende omstendigheter. Svaret er helt opplagt: Det kunne den.

I Algonquin Provincial Park i Canada har mennesker blitt bitt av ulver fem-seks ganger i løpet av de siste tiårene, men her er ulvene så vant til mennesker at enkelte av dem står på tre meters avstand og ser på folk. Den oppførselen som disse individene har vist har ikke vært prinsipielt annerledes enn hva man kunne forvente (eller frykte) fra en stor hund. Nær sagt uansett hvor stor ulvebestanden skulle bli i Norge vil ulvene neppe oppføre seg slik dersom de blir jaktet på, og dersom folk lar være å mate dem.

Vi har ingen dokumenterte eksempler hverken fra Amerika eller Europa på at friske ville ulver har drept mennesker, det være seg voksne eller barn. Derimot dør hvert år mange mennesker som følge av hundeangrep, i USA er det offisielle tallet på årlige dødsofre fra hundeangrep omkring 20. Nå finnes det langt flere hunder enn ulver, men ulver representerer antakelig en mindre fare for mennesker, barn inkludert, enn hva selv elgen gjør.

For å illustrere dette kan vi fortelle at i Romania lever det flere tusen ulver. De er en konstant fare - for sauer og andre tamdyr. Men der løser de det problemet med å gjete dyrene eller på andre måter passe på dem. I Norge har det beklageligvis lenge vært normal praksis at sauebøndene slipper sine dyr ut på beite uten tilstrekkelig tilsyn. Slik bør det ikke være. Hvis menneskene skal holde tamdyr, må det også sørges for tilsyn. Poenget er at utfordringen i forhold til konflikten mellom husdyr og ulv er høyst reell, mens en ulvebestand ikke utgjør noen virkelig trusel mot folk.

En svensk forsker, Linn Svensson, som reiste til Romania og var der i ett år som et ledd i et forskningsprosjekt, spurte noen av gjeterne om hva de gjorde hvis ulven kommer og skal ta noen av dyrene. Gjeterne svarte: "Da tar vi en stokk eller en staur og slår til en av ulvene. Da rømmer hele flokken." Ulvene i Romania er vant til folk, og går gjerne inn i hager og tar høns og hunder. Likevel angriper de aldri mennesker. Derimot dreper bjørn flere mennesker hvert år i Romania, uten at vi har noe tall her.

Ulver i naturen representerer ikke noen stor fare for mennesker. Risikoen for at noen skal bli angrepet av ulv, er realistisk sett særdeles liten. Hvis vi her i Norge og Skandinavia kunne få en betydelig ulvestamme, ville ulven kunne bli et normalt jaktvilt. Da vil som nevnt dyrene bli sky slik at problemer med irriterende og ubehagelig nærgåenhet i stor grad kunne unngås. Det er imidlertid viktig at regulær jakt på ulv ikke iverksettes med mindre bestandsstørrelsen ligger på et nivå hvor dette er forsvarlig.

Svar: Er det farlig for mennesker å gå i skogen hvis det lever ulver der?

Nei, det kan man ikke på noen måte hevde. I tidligere tider var det langt mer ulv i Skandinavia. Likevel brukte man ofte barn til å gjete sauer og andre husdyr. Svært få barn mistet livet til ulv, og vi har ikke klart å oppdrive en eneste sikker kilde som dokumenterer at hverken gjetere eller andre som beveger seg i skogen der hvor det er ulv har blitt angrepet, langt mindre drept. Ulveangrep på mennesker er helt eksepsjonelle hendelser, som ikke kommer bare fordi det lever ulver i et område. Når enkelte påstår at ulvens tilstedeværelse utgjør en fare for folk, er dette derfor feilaktig.

Svar: Hvorfor er ulven redd mennesker?

Sannsynligvis er grunnen at mennesket er og alltid har vært meget farlig. Mennesker har i titusenvis av år drevet jakt på alle slags dyr i naturen. Dette har medført at selv store rovdyr utviklet en stor redsel for mennesker. Men tilvenning, såkalt habituering, kan likevel redusere denne redselen eller fjerne den helt.

Svar: Hvor gammel kan ulven bli?

I vill tilstand lever ulven i gjennomsnitt i 8-10 år dersom den overlever den kritiske perioden som er før den blir 12-14 måneder gammel. Omtrent halvparten av alle ulvevalper omkommer i løpet av de to første leveår. I fangenskap har ulver en tendens til å bli eldre enn hunder, noe som tyder på større livskraft. Man har eksempler på at tamme ulver har blitt 17 år.

Svar: Kan ulver temmes og brukes som husdyr?

Ulver kan sosialiseres, men de er ytterst dårlig egnede som husdyr. På grunn av en svært velutviklet intelligens og et meget stort aktivitetsnivå har den behov som aldri kan oppfylles i en husdyrtilværelse i fangenskap. Hvis man vil ha en ulv som husdyr, bør man derfor holde seg til tamhunden, Canis lupus familiaris, som oversatt fra latinsk til norsk faktisk betyr "den mest alminnelige ulv."

Svar: Hvor lang distanse tilbakelegger ulver i løpet av et døgn?

Ulver kan bevege seg meget langt, og beveger seg typisk mellom 20 og 80 km i løpet av et døgn. Men man har eksempler på at den har kunnet tilbakelegge 200 kilometer på ett døgn hvis den blir forfulgt. Det er også blitt vist at ulver er vesentlig mer utholdende enn hunder, og at de lettere henter seg inn igjen etter en større anstrengelse.

Svar: Hvor fort kan en ulv løpe?

Ulver kan komme opp i maksimalt 50-55 kilometer i timen som topphastighet, mens den vanligvis beveger seg konstant med en hastighet på 8-10 kilometer i timen, noe som forresten er en vanlig treningshastighet for langdistanseløpere.

Svar: Hvor stort kjevetrykk har en ulv?

En voksen ulv har et gjennomsnittlig kjevetrykk på 1450-1500 pund pr. kvadrattomme. (Ett pund er litt under en halv kilo, eller helt nøyaktig 0.45359737 kg) En schäferhund av samme vekt har til sammenlikning et kjevetrykk på 750 pund pr. kvadrattomme. Et menneske har "bare" 300 pund. Ved forsøk har det vist seg at en hund trenger 50 tygg for å bite seg gjennom et stort ben fra en elg, mens en ulv på samme vekt klarte det på under ti tygg.

Svar: Hvor stor kan en ulv bli?

Ulvens størrelse er 100-150 cm + halen, som er opptil
50 cm lang. Vekten er i Skandinavia vanligvis 36-39 kg for hunnulver. Hannene blir litt større, fra 43-45 kilo.

Svar: Hva spiser en ulv, og hvor mye mat trenger den?

Ulver er predatorer eller rovdyr, og spiser derfor andre dyr som den dreper. Alt fra elg, hjort. rådyr, rein til mindre dyr og fugl kan drepes og spises av ulv. Når den dreper store dyr gnager den i stykker bena og spiser den næringsrike margen. Men også åtsler, fisk og plantekost kan ulven spise. En ulv trenger i gjennomsnitt rundt tre kilo kjøtt og innvoller daglig for å opprettholde full forplantningsdyktighet og livskraft. Men ulvene går ofte uten mat i mange dager, og det kan til og med gå uker mellom hver gang de spiser. Da kan hver ulv til gjengjeld spise 10-20 kilo i løpet av et døgn.

Svar: Hva er en ulveflokk?

En ulveflokk består typisk av et foreldrepar som er lederne for flokken. Disse to kalles alfaparet, og de andre flokkmedlemmene er typisk avkommet deres. Man bruker også uttrykket "familiegruppe," som er ett foreldrepar og minst én valp. Foreldreparet er typisk ikke i slekt med hverandre. Det finnes nemlig hos de aller fleste dyr en genetisk betinget aversjon mot å pare seg med individer man har vokst opp sammen med, så dette vil som regel ikke skje under normale omstendigheter.

Svar: Hvor mange ulver er det i en flokk?

Tallet kan være høyst varierende, fra et foreldrepar og minst én valp til de 6-10 individer som er vanlig i Skandinavia. I Russland kan flokkene telle mellom 20 og 30 ulver, men dette er selv der over gjennomsnittet.

Svar: Hvor mange valper er det vanligvis i et kull?

Mellom 4-6 valper er det vanlige, selv om det kan være både færre og flere enn dette.

Svar: Hva betyr "utvandring" i forbindelse med unge ulver?

Utvandring er betegnelsen på det fenomen at unge ulver forlater flokken for å finne seg en partner som de kan grunnlegge en ny flokk sammen med.

Svar: Hvor lenge blir valpene værende i flokken?

Som oftest vandrer de unge ulvene ut fra foreldreflokken i løpet av sitt andre leveår, selv om de også kan bli lenger. Noen ganger kan de bli i tre til fire år, men dette er sjelden.

Svar: Hvor gamle er de unge ulvene når de er store nok til å jakte på egen hånd?

Man regner med at ungulver har lært seg å jakte effektivt når de har nådd 14 måneders alder.

Svar: Når blir ulven forplantningsdyktig?

Ved to til tre års alder. Hunnene blir kjønnsmodne noe før hannene.

Svar: Hvor lenge varer ulvens drektighetstid?

Den varer like lenge som hos tamhunden, det vil si 63 dager.

Svar: Finnes det noen egen skandinavisk ulvetype, med ulver som er spesifikt utrustet for å leve i Norge og Sverige?

Nei, det kan man ikke si. I historisk tid har det uten tvil vandret ulver fra Russland, Finland og hele Nordkalotten inn i Skandinavia. Det er derfor mer enn tvilsomt om det noen gang har eksistert noen "renraset skandinavisk ulv." Naturligvis har man bestandig hatt ulver innenfor det skandinaviske området som har vært tilpasset sitt livsmiljø, men dette er en naturlig følge av naturens uavbrutte adaptasjonsprosesser.

Hvis for eksempel en ulv fra Russland vandrer gjennom Finland og til Sverige eller Norge og her klarer å overleve og etablere seg, så er det fordi den er tilpasset det økosystemet som eksisterer her. De nordlige skogøkosystemene i Finland, Russland, Sverige og Norge har i stor grad de samme karakteristiske egenskapene, både når det gjelder byttedyr, klimatiske forhold og landskapstype. Man må derfor gå ut i fra at ulver fra hele dette området er godt tilpasset til å leve i disse nordlige skogslandskapene, og "den skandinaviske ulven" er utelukkende et menneskeskapt politisk-geografisk begrep. Dyr som lever i lang tid og mange generasjoner i et gitt område vil, dersom de først klarer å overleve, alltid tilpasse seg miljøet. En "skandinavisk ulv" er altså en ulv som lever i Skandinavia og dermed tilpasser seg forholdene der.

Når noen hevder at ulven i Skandinavia ikke er verneverdig hvis den ikke er spesifikk skandinavisk, er dette uholdbar argumentasjon, fordi det neppe noengang har eksistert noen "ren skandinavisk" ulvestamme. Ulven er dessuten en naturlig, opprinnelig og viktig del av økosystemene i Skandinavia.

Svar: Hva innebærer den "ulvesonen" som den norske Regjeringen opprettet i februar 2001?

Mange tror at det forvaltningsområdet, eller ulvesonen som ble vedtatt av Regjeringen uten stortingsbehandling den 02.02.2001, er et område som ble opprettet for å gi ulven et vernet kjerneområde. Det er meget viktig å forstå at dette ikke er tilfellet.

Ulvesonen ble tvert i mot opprettet for å være et avgrenset forvaltningsområde hvor man tillater etablering av et lite antall ulver. Motivasjonen var å dempe konfliktene i forbindelse med ulv. Dette søkte man å oppnå gjennom en sterk begrensning av hvor arten skulle kunne leve, og gjennom en forvaltningsmålsetning som av de norske forvaltningsmyndighetene ble satt til 8-10 familiegrupper totalt i Sør-Skandinavia, det vil si i Norge og Sverige tilsammen. At norske myndigheter således egenhendig tok en forvaltningspolitisk beslutning også på vegne av svenskene, er verd å merke seg i denne forbindelse. Denne beslutningen kom naturligvis etter sterkt politisk press fra ulvemotstandere, men det gjorde den ikke bedre i sine effekter på dyrelivet.

Ulvesonen, slik den ble opprettet i februar 2001, ble beskrevet slik i en pressemelding som ble sendt ut av Miljøverndepartementet dagen etter at den var vedtatt:

"Regjeringen legger følgende avgrensing til grunn for forvaltningen av ulv:

* Ikke etablering av par og familiegrupper av ulv i samiske tamreinområder

* Ikke etablering av par eller familiegrupper i områder med kvotefri gaupejakt

* I Hedmark: Ikke etablering av par og familiegrupper av ulv i kommunene Tolga, Os, Tynset, Alvdal, Folldal, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Trysil, Åmot vest for Glomma, Elverum vest for Glomma, Våler vest for Glomma, Åsnes vest for Glomma, Ringsaker, Løten, Hamar, Stange, og Nord-Odal

* I Akershus: Ikke etablering av par og familiegrupper av ulv i kommunene Hurdal, Eidsvoll, Nannestad, Gjerdrum, og Nittedal øst for Nitelv.

* I Sør- og Nord-Trøndelag: Ikke etablering av par og familiegrupper av ulv.

* I Oppland: Ikke etablering av par og familiegrupper av ulv, bortsett fra i Jevnaker kommune

* I Buskerud: Ikke etablering av par og familiegrupper av ulv i kommunene Ål, Nes, Gol, Hemsedal, Hol, og Nore og Uvdal

* I Telemark: Ikke etablering av par og familiegrupper av ulv i Vinje kommune

* I Aust-Agder: Ikke etablering av par og familiegrupper av ulv i kommunene Bykle, Valle og Bygland"

Sitat slutt. Som man forstår, ble det ikke gitt mye rom for en art som hører naturlig hjemme i Norge, og som først og fremst spiller en vital rolle i økosystemene.

Forutsetningen var fra første stund at flokker av ulv ikke skulle tillates å leve utenfor sonen. Dette ble uttrykt slik at familiegrupper av ulv eller revirmarkerende par som etablerer seg utenfor forvaltningssonen skal kunne felles, fordi de lever utenfor det området som menneskene har bestemt. Dette under forutsetning av at de på forhånd oppsatte forvaltningsmessige mål var innfridd.

Den minimalistiske ulvebestanden som forvaltningsmålsetningen på 8-10 skandinaviske familiegrupper la opp til i 2001, ble på politisk hold uttrykt som opptil 40-50 ulver i Norge. Ettersom ulvesonen/forvaltningsområdet dekker anslagsvis en åttedel til en tidel av Norges samlede landareal, innebærer ulvesonen at norske forvaltningsmyndigheters målsetning i 2001 var at inntil 50 ulver skulle få lov å leve på et område som tilsvarer en tidel av Norge. Det hører med til historien at det både før og etter etableringen av den norske forvaltningssonen er kommet politiske signaler om at de som er mot ulv synes at selv dette området er for stort. Andre tvilsomme forslag som har blitt lansert går ut på å vekselvis skyte ut flokkene selv innenfor ulvesonen, slik at man får en "rotasjonsforvaltning" med den begrunnelse at ulveflokker ikke skal leve permanent på samme sted selv innenfor ulvesonen som i seg selv er et svært dårlig forvaltningsprinsipp.

Siden ulven hører hjemme i den skandinaviske naturen er en utestengning av ulven fra store deler av den samme naturen uakseptabel. En slik forvaltning fører ikke til aksept av ulv, fordi utsoneringsprinsippet signaliserer at "ulven er et så stort problem at den må begrenses mest mulig." Ønsker man å skape aksept for ulv på lang sikt, må man heller satse på effektive forebyggende tiltak og bedret tilsyn med husdyr fremfor å innføre strenge politiske reguleringer av viltlevende dyr. Samtidig er det vesentlig å medvirke til å gi folk informasjon og kunnskap om økosystemene og hvilke roller de ulike artene spiller i faunaen. Enkelte vil antakelig hevde at intensjonen med sonen ikke er så sort/hvit at man skal fjerne all ulv fra alle områder som ligger utenfor forvaltningssonen. Imidlertid vil vi da påpeke at siden det i forbindelse med opprettelsen av sonen ble uttalt at utenfor forvaltningsområdet vil etablering av revirmarkerende par og familiegrupper ikke tillates, er det all grunn til å påpeke at det er selve soneringen av ulv som er et uttrykk for "sort/hvitt" tankegang.

En plan om å vekselvis skyte ut flokker for å unngå at ulven lever permanent i ett område er om mulig enda verre, ettersom dette innebærer at ulveflokkene og byttedyrene forhindres fra å tilpasse seg hverandre. Forutsetningen for en gjensidig tilpasning er en varig tilstedeværelse. I tillegg kommer at menneskene som bor i området heller ikke lærer seg å leve med ulv hvis den ikke tillates å leve der. Man kan aldri skape toleranse for ulv dersom det i utgangspunktet legges opp til at den er en forferdelig plage som det ikke går an å leve med.

Vi som ønsker ulv i Skandinavias skoger har en stor og langvarig oppgave foran oss når vi arbeider for å skape full aksept av ulven i vår fauna, og vi må bare holde denne diskusjonen gående uavbrutt.

Svar: Hva mener ALPHA-gruppen om ulvejakten som foregikk i Østerdalen i februar-mars 2001?

For det første må vi være klar over at i 2001 forekom det ingen lovlig ulvejakt i Norge. Ulven har vært generelt fredet siden 1973. Jakt drives på skogsfugl, rype, rådyr, elg, rev, og andre jaktbare arter. Hva som skjedde i Østerdalen i februar-mars 2001 var ingen jakt, men et statsautorisert masseuttak som var en følge av at det på politisk hold hadde blitt besluttet at ulven skal nektes å leve i det meste av landet.

Vi mener at det var den tilgrunnliggende beslutningen om at ulven skal hindres i å leve i størstedelen av landet som er det gale her. Masseuttaket var begrunnet i den såkalte soneringsplanen som Regjeringen vedtok den 02.02.2001, og hvis innhold var at Norge skal opprettholde levedyktige bestander av ulv, samtidig som ulven ikke skal få lov å leve i det aller meste av landet. Dette er naturligvis en selvmotsigelse.

ALPHA-gruppen mener at ettersom ulven hører til i Norge er det uakseptabelt å sonere den vekk fra det meste av landet. For å minske konfliktene med husdyrhold må andre driftsformer brukes, som innebefatter gjeting og vakthold. Vi kan ikke bygge et fremtidig husdyrhold på at viltlevende arter som hører hjemme i faunaen skal fortrenges eller utryddes for at menneskenes husdyr skal ha førsteretten til å være i naturen. Hvis ulven skal leve i Norge må den få lov til å gjøre det på ulvens og naturens egne premisser. En fåtallig ulvebestand som er konsentrert på et lite geografisk område er hva forvaltningen la opp til i april 2001. Dette er av flere grunner en meget dårlig løsning, og man kan med all rett spørre hva som i så fall er meningen med ulv dersom politiske vedtak skal tvinge den til å leve på menneskets premisser i stedet for på artens og naturens egne.

Alle dyrearter påvirker hverandre, og det er eksempelvis ingen biologiske grunner til å ikke drive jakt på en stor ulvebestand som tåler slik beskatning. Derimot er en politisk detaljregulering av ville dyr, hvor både dyrenes antall og hvor de skal få lov til å leve gjøres til gjenstand for politisk kontroll i menneskets regi, en meget uheldig forvaltning.

Svar: Har ALPHA-gruppen noen innflytelse over bestemmelser som tas med hensyn til ulven?

I den grad vi kan utbre kunnskap og fremføre argumenter som blir lyttet til og oppfattet av enkeltmennesker og organisasjoner som er opptatt av disse spørsmålene, ja, så har vi absolutt innflytelse. I neste omgang vil forvaltningen som hele tiden tar sine beslutninger etter hva de oppfatter som folkemeningen, foreta bedre og mer naturvennlige avgjørelser når befolkningen krever det.

Spørsmålet er altså: Hva kan du og jeg og alle andre gjøre for å påvirke rovdyrpolitikk og naturforvaltning?

Først og fremst: Diskutér disse tingene. At mennesker i alle aldre og i alle posisjoner stiller spørsmål og søker kunnskap om naturen og sammenhengene i den, er av stor betydning. Dernest er det viktig å forstå hva som skjer. For eksempel er det for venner av ulven nærliggende å være motstandere av at ulven skal soneres inne i en liten del av landet, og søke å forandre de norske politiske myndigheters forvaltningsmålsetning. Samtidig må man spørre hvorfor en slik forvaltningsmodell har blitt introdusert. Da kommer det frem at disse faktorene spiller inn:

a) Enkelte menneskers frykt for ulv.
b) Deler av sauenæringen aksepterer ikke ulv.
c) Enkelte grunneiere frykter at ulvens predasjon på elg og annet jaktvilt vil gjøre det vanskeligere å leie ut jaktterrenger.

Til a) er å si at en ansvarlig holdning til naturarven tilsier at man aldri kan godta å utrydde eller desimere viltlevende dyrearter fordi noen mennesker frykter dem. En slik frykt må motarbeides, og det kan bare skje med utbredelse av kunnskap om ulv. Frykten blir mindre jo mer man vet, og befolkningen har dermed behov for informasjon. Informasjon om ulv er selve nøkkelfaktoren for å eliminere irrasjonell ulvefrykt, og ALPHA-gruppen legger stor vekt på dette.

Når det gjelder b) må spørsmålet stilles om det er riktig å godta at ville dyrearter skal fortrenges eller utryddes for at menneskenes husdyr skal få førsteretten til natur og utmarksområder, og hvorvidt det overhodet er etisk forsvarlig å slippe domestiserte dyr ut i naturen uten tilstrekkelig tilsyn. Dette er et stort problemkompleks som også omfatter samfunnets eventuelle støtte til vakthold over og gjeting av sauer. Gjeting praktiseres i andre land hvor de har tusenvis av ulver, og vi vet at det er effektivt. Hvorfor så ikke praktisere det her til lands, og hva må til for at dette skal bli til virkelighet?

Til c) må vi spørre om det er akseptabelt at grunneierinteresser skal få lov til å fortrenge deler av den naturlige faunaen for at bestanden av de artene som gir økonomisk utbytte for dem selv skal bli størst mulig. I tillegg bør vi vise til at ulven ikke utrydder sine byttedyr, og at det på ingen måte blir slutt på for eksempel elgjakt fordi om ulven lever i området.

I skandinavisk og særlig norsk rovdyrforvaltning har det ofte vært slik at pressgrupper innenfor sauenæringen og lokale grunneiere som frykter at ulven skal spise opp elgen for dem slik at de ikke lenger kan leie ut sitt terreng for elgjakt, har hatt stor innflytelse. Det er politisk press fra disse kreftene, sammen med en alvorlig ulvefrykt, som har ført at ulven i praksis er blitt gjort til fredløs i det meste av Norge, og som har drevet i gjennom en politisk basert forvaltning av biologisk liv. Disse forholdene må endres.

I Norge er det Regjeringen og Miljøverndepartementet som treffer de formelle politiske beslutningene som vedrører naturforvaltningen. For de som ønsker at ulven skal leve i Norge som et vanlig vilt med en naturlig utbredelse, er det en oppgave å både overfor myndighetene og publikum gi uttrykk for at den forvaltningspolitikk som i skrivende stund drives er helt uakseptabel ut fra biologiske kriterier, og at den i praksis stenger ulven ute fra store deler av det økosystemet den hører naturlig hjemme i. Samtidig må vi ha hele sakskomplekset klart for oss. Ikke for at vi skal godta de politiske detaljreguleringene av ville dyr, men fordi det er nødvendig å både vite hvorfor og hvordan ting skjer for å kunne argumentere for hva vi står for og for å kunne påvirke hva som skjer videre.

Da blir vi også lyttet til. Vi må ganske enkelt ha innsikt i hele problemkomplekset og mekanismene i de politiske prosesser, og gjerne også kunne presentere troverdige alternative løsninger, for å være i stand til å argumentere effektivt for vernet om ulven og naturen.

Til slutt: Husk at ALPHA-gruppen, det er også deg - hvis du er medlem! Har du innflytelse på de du snakker med om ulvens plass i naturen?

Tilbake til
artikler

TILBAKE til hovedsiden