Ulvens livsmønster i flokken

Av Per Inge Østmoen

Ulver er sosiale dyr. Dette betyr at de som oftest lever i flokk. En ulveflokk kan bestå av fra to og opp til 15 individer, selv om flokker på opp til over 20 har vært observert. Det siste riktignok svært sjelden.

Når ulven helst lever i flokk er det flere grunner til dette. En ting er at ulver i flokk lettere kan finne og drepe byttedyr enn ulver som er alene. Ti snuter kan lukte mer enn én, og ti par øyne og ører kan registrere mer enn en enslig ulv. I tillegg vil forflytning i terrenget være lettere når man er flere om å finne den beste ruten å bevege seg langs. I dyp snø beveger ulvene seg i linje, hvor lederulven går først og tråkker opp sporet for de som følger etter slik at alle kan komme seg frem.

Jeg nevnte lederulven. I en ulveflokk er det to lederulver, en alfahann og en alfahunn. Alfaulvene er foreldre til mange av de andre ulvene, og alfaparet er vanligvis de eneste som får lov å formere seg i en ulveflokk. Dette gjør at de sterkeste individene i en ulveflokk er de som fører sine egenskaper videre. Hva er det som gjør at lederulvene er ledere?

Det er ikke bare fysisk styrke som avgjør hvilke ulver som kommer øverst på rangstigen og blir ledere. Psykologiske egenskaper som evne til å få de andre ulvene til å føle seg trygge, evne til å ta initiativ til å jakte, årvåkenhet og en generelt trygg og sikker atferd er faktisk minst like viktige egenskaper for lederskap blant så vel ulver som andre dyr. Mennesker tror gjerne at i naturen er det bare muskelkraften som er viktig, men slik er det altså ikke, heller ikke blant ulver. Det er ofte en sammenheng mellom mental og fysisk styrke, slik at det mentalt sterkeste individet også har den største fysiske evnen. Et intelligent individ viser dessuten typisk mer adekvate reaksjoner i pressede situasjoner og utnytter sin kapasitet mer effektivt.

I en ulveflokk utfordrer ulvene hverandre ofte, og utkjemper kamper. Men disse kampene er bare meget sjelden alvorlige. I de aller fleste tilfeller er de ledd i en lek, en rituell utfoldelse som både har til formål å avgjøre rangordningene og skjerpe de fysiske og psykiske egenskapene. De stadige utfordringene og lekekampene hjelper til å holde ulvene i fysisk og psykologisk toppform, og det er helt feil å tro at de er uttrykk for fiendtlighet, hat og grusomhet. Tvert i mot bidrar den utfordrende leken til å binde flokkmedlemmene sammen i et sterkt samhold. Dersom medlemmene i en ulveflokk skulle bruke opp kreftene sine på å slåss og motarbeide hverandre, ville de jo ikke kunnet samarbeide om hverken jakt, pass og pleie av hvalpene eller noe som helst.

Det er altså som regel bare de to lederulvene som får unger. Etter at alfahannen og alfahunnen har parret seg, noe som skjer i januar-februar, går tispen drektig i 63 dager før ungene fødes, typisk i siste halvdel av april. Ulvetispen har på forhånd funnet eller gravd ut et passende ulvehi i bakken, og der skjer fødselen. I ulvehiet fødes så hvalpene, som veier rundt 450 gram. De har lukkede øyne og ører, som åpnes etter elleve til femten dagers tid. I perioden etter at øynene åpnes og frem til de er to og en halv måned gamle lærer de å knytte seg til resten av flokken. Fra de er 23-25 dager gamle begynner de å spise mat som de voksne ulvene kommer med, og det skjer på en spesiell måte. De voksne ulvene gulper nemlig opp mat til ulveungene, som snart lærer å presse snutene sine mot de voksnes snuter og slikke ivei mot leppene deres for å fremkalle gulperefleksen hos dem. Alle ulvene i flokken er med på å gi hvalpene mat på denne måten.

Etter en måned begynner de små ulvene å gå omkring og utforske terrenget utenfor hiet. Hvalpene dier moren sin i opptil to måneder. Fra de er rundt seks måneder gamle begynner de å være med på de voksnes jaktturer, og nå er det at de lærer å finne og drepe bytte på egen hånd. Når de er ett år gamle er skjelettet utvokst, og de har nådd voksen størrelse. I denne perioden vil noen av de unge ulvene vandre vekk fra foreldrene, finne partnere og etablere nye flokker. Andre vil bli hos foreldreparet som en del av deres opprinnelige flokk.

Når ulven jakter på bytte, tar den først og fremst de aller svakeste byttedyrene. Hvis det er flere ulver som jakter sammen, kan de samarbeide på oppsiktsvekkende intelligente måter. Ofte legger noen av ulvene seg i bakhold, mens andre jager byttet mot der hvor de første ligger skjult. Etter at byttet er drept, spiser ulvene alt de kan. Selv ben blir knust og margen spist opp. En ulv har nemlig så sterke tenner at den lett kan knuse tykke knokler med dem.

Det som kanskje er mest typisk for ulven, er dens veldige vandringsevne og bemerkelsesverdige utholdenhet. Når ulver forflytter seg i store skogsområder, kan den bevege seg åtte mil i løpet av et døgn, og det er slett ingen øvre grense. Ulven er det dyret som har størst utholdenhet, og en løpende ulv kan øke hvilestoffskiftet med 30 ganger i forhold til hvilenivå. Et veltrent menneske kan øke stoffskiftet med 20 ganger over hvilenivået, og det er faktisk slik at disse to dyrene er de som er mest utholdende.

Ulven hevder revir overfor andre flokker. Det betyr at en flokk vokter sitt område som sitt eget. At en ulveflokk har etablert et territorium på denne måten, blir markert ved at flokkmedlemmene urinerer på bakken, på stener, trestammer, røtter og andre merkepunkter, og ved at avføring blir plassert på tilsvarende punkter i terrenget. Skraping i bakken for å avsette merker er også vanlig. Størrelsen på ulveflokkens revir kan variere med flokkens størrelse og byttedyrtettheten i området, men strekker seg typisk over flere hundre kvadratkilometer.

Kanskje er ulven først og fremst kjent for sin hyling. Ulvehylene kan høres over mange kilometer, og fungerer også som et varsel til andre ulver om at her er det et territorium som tilhører andre. Men ulvehylene er også ledd i en komplisert kommunikasjon og et rikt sosialt samspill innad i flokken, og hylingens alle funksjoner er ikke er fullt ut forstått. Ulver i en flokk "snakker" med hverandre med hylene sine, og hylingen inneholder mange nyanser og en rik variasjon i signaler. Ulven er i sannhet et spennende dyr som gjør naturen rikere.