Ulvetur desember 2002

Vår første ulvetur til Østfold

Av Per Inge Østmoen

ALPHA-gruppen ønsker å hjelpe til med å gjøre mennesker kjent med ulven og områdene den lever i, og hva er vel da bedre enn å ta folk med ut i skogene der de pelskledte holder til? Slik tenkte vi da vi bestemte oss for å arrangere regelmessige "ulveturer" til de områdene hvor ulvene finnes og ikke minst setter spor etter seg. Mange av ALPHA-gruppens mest aktive hadde allerede lang erfaring fra sporing og ulveturer, men det nye er at vi nå har etablert et tilbud til medlemmer og andre ulveinteresserte - regelmessige turer ut i terrenget.

Et av Norges aller fineste skogsområder er indre Østfold. Til tross for at Østfoldskogene ligger i ganske kort avstand fra veier og bebyggelse kan en her finne en lang rekke ganske skjermede og uforfalskede naturperler. Det beste av alt er selvfølgelig at selveste gråbeinen finnes her. Som oftest skjuler den seg godt, men den er likevel alltid tilstedeværende slik at vi alle sammen kan være sikre på at her lusker ulven rundt. Dette setter selvsagt en ekstra spiss på naturopplevelsen og gjør disse skogene rikere og mer spennende.

Naturligvis velger ALPHA-gruppen derfor å legge ulveturene til Østfold.

Det var den første desember 2002 at vi arrangerte den første ulveturen. Nå skal det i rettferdighetens navn sies at selv om vi i ALPHA-gruppen tok initiativet til turen, var selve ledelsen av utflukten vel ivaretatt av lokale krefter fra Østfold. Her har nemlig en kameratgjeng dannet den såkalte Sporingsgruppen, som har som formål å drive sporing og og innhente kunnskap om ulven og hvordan den lever i Østfoldskogene, og som forlengst har blitt noe av en institusjon i lokalmiljøet. Ja, enkelte i Sporingsgruppen tilbringer hvert år atskillige netter utendørs både sommer og vinter for å få med seg så mye som mulig av detaljene rundt dette fascinerende dyrets liv.

Således gikk det til at de to medlemmene av Sporingsgruppen, Frank Hansen og Leif Sørensen, ledet en gjeng på i alt 11 ulveinteresserte mennesker ut i terrenget denne hvite og snøfylte desembersøndagen.

Vi presenterer like godt begge to:

Frank Hansen omgitt av glinsende desembersnøkrystaller

Leif Sørensen deler ut informasjon om ulveterrenget

Du kan se bildet av (nesten) hele turgjengen ved å klikke her. En satt i varebilen til venstre og skimtes såvidt bak bilvinduet, og undertegnede tok bildet, som ble tatt ved Mørk gård ikke langt fra Spydeberg hvor deltakerne møttes klokken 09:00.

Etter at dette siste bildet var tatt, gikk turen ut i terrenget. Det foregikk ved at vi delte oss i to grupper med henholdsvis Frank og Leif som ledere og kjentmenn. Ville vi se spor etter ulv, eller kanskje til og med få et glimt av dyret selv? Her må det sies at ulver ikke bare er svært sky, men er på uavbrutt vandring gjennom hele ulvereviret, som gjerne er på 1000 kvadratkilometer eller mer. Å få se en ulv er mulig, men realistisk sett er det bare sjelden at en besøkende kan gjøre regning med det. Ulvespor er noe annet. Dersom man går tilstrekkelig lenge og langt har en gode sjanser til å få se hvor ulven har hatt sin gang. Akkurat denne dagen hadde de lokalkjente det inntrykk at ulvene var på vandring lenger nord i reviret, men siden ulver uten problemer kan bevege seg 50-80 kilometer og enda mer i løpet av et døgn kunne ingenting utelukkes.

Vel inne i terrenget og ulvereviret, ble vi møtt av nærmest eventyraktige omgivelser, med skog dekket av kritthvit, dryssende nysnø på alle kanter. Natten i forveien hadde det snødd tett, og snødybden der inne mellom trærne ble anslått til omkring 80 centimeter på det meste. Virkelig vinterlige forhold, med andre ord. Enkelte hevder forøvrig med styrke at det er når forholdene er som beskrevet at de gråpelsede trives aller best. Etter selv å ha vært ute i snøskogen, tror vi på det.

Her kan du se Frank Hansen i spissen for en gruppe. Som vi ser, er snøen dyp og omgivelsene meget stemningsfulle. Det er uansett vær- og føreforhold en stor opplevelse å være ute på "ulvetur," men de rådende forhold la ikke nettopp noen demper på stemningen.

Når voksne menn vasser til knes i snø ser det en smule anstrengende ut. Skoglandskapets skjønnhet, og ikke minst den nærmest barnslige spenningen vi følte ved å vite at vi nå befant oss i de samme områdene hvor vårt pelskledde favorittdyr springer rundt i den samme snøen, gjorde det likevel lett å gå. Det hjelp selvfølgelig også at snøen var utpreget tørr og pudderaktig.

Som sagt er det en ekte skogsnatur det er snakk om, med store sammenhengende skoger så langt øyet kan se. Vi møtte bare ett annet menneske i skogen, og du ser ham her mens han går forbi oss. Vi undret oss litt over hva denne mannen i jaktklær gjorde alene så langt inne i skogen, på samme måte som det så ut til at han også lurte på hva vi gjorde der. Siden han ikke hadde noen rifle ble vi enige om at han enten var en jeger på vei til andre jaktkamerater som lå i telt eller hytte lenger inne i skogen, eller så var han bare en turgåer. Vi håper bare at han ikke var ulvejeger. Slike finnes dessverre også, da det er noen som liker dårlig at et av skogens flotteste dyr løper omkring i disse traktene og derfor helst vil ha dem vekk. Det er å håpe at når ALPHA-gruppen har tatt med et tilstrekkelig stort antall mennesker med ut i ulveskogen, vil stadig flere få øynene opp for at ulven hører hjemme her. For at den gjør dét, er helt sikkert. Det er unødvendig å nevne at det er plass til mange flere ulver i Østfold enn de som bodde der den første desember i 2002.

En lang rekke andre dyr bor også i Østfolds skoger. De som eventuelt måtte ha svevet i den villfarelse at de dype skogene i det indre av Østfold er artsfattige og livløse, fikk nå erfare noe annet. Vi observerte store mengder av spor etter både elg, rådyr, rev, ekorn og flere andre dyr. Dette altså tidlig på dagen etter en lang natts snøfall, og mengden av spor var helt slående. Enkelte steder var bakken så tett oversådd med dyrespor at det så ut som en naturens mosaikk der i snøen. Selv om vi kan hende ikke så ofte tenker over det eller går ut for å se på dette spennende livet som finnes her, myldrer det av liv i skogen.

Dyrespor kan være så mangt. I tillegg til spor på bakken, finner en ekskrementer, gravespor, hull i trær og mange andre beviser på at her bor det mange forskjellige skapninger som gjør mye rart og merkelig.

Se for eksempel på dette: I en helt alminnelig maurtue hadde et eller annet vesen fått det for seg at det skulle grave et stort hull. Her ser vi et nærbilde av det store hullet. Det synes tydelig at graveren har arbeidet seg langt inn i maurtuen. Vi forstår selvfølgelig at det her har foregått en iherdig matjakt. Både rev og grevling har en forkjærlighet for å rote etter mat i maurtuer, og det samme har flere fugler. Størrelsen på dette hullet forteller likevel at det nok helst var Mikkel rev som hadde snoket etter lekkerbiskener. Grevlingen ligger jo helst i hiet sitt på denne tiden, men kommer ut nå og da.

Skogens innvånere nøyer seg ikke med å lage hull i maurtuer. Slett ikke. Til og med store og harde trær må det hakkes og kakkes i. Selvsagt. Her er det nok en av de fugleartene som har særlig sterkt nebb og nakkemuskler som har stått for arbeidet, som du her kan se nærbilde av. Antakelig er her noen som holder hus, men da vi kom hit, var fuglen bokstavelig talt fløyet.

Men hva med ulvesporene? Sannelig fikk vi se noen av dét slaget også. Etter en lang vandring dypt inn i granskauen mellom hvitprydede trær og etter å ha krysset en nærmest endeløs myr, fikk Franks observante øyne se noen nesten umerkelige nedsenkninger i snøen, helt i kanten av myren. De var så store at det ikke kunne være tale om rev. Så langt til skogs var det neppe heller hund, og da var det bare ett alternativ igjen. Frank fortalte at dette med å gå langs myrer er typisk for hvordan ulven beveger seg gjennom terrenget, og lot oss forstå at her kunne det ikke være tvil om at skrubben, som den ble kalt i gamle dager, hadde løpt gjennom landskapet på en av sine hvileløse skogsferder. Så dermed fikk vi sett ulvesporene vi hadde håpet på!

Vi må likevel si at uansett om vi ikke hadde fått se ett eneste spor ville turen vært en suksess. Å være på besøk ute i den samme skogen som ulvene løper rundt i hele året er i seg selv en opplevelse, og vi håper at vi skal få anledning til å medvirke til at ulve- og natuinteresserte kommer seg ut dit hvor ulvene lever.

Både våre medlemmer og de som (ennå) ikke er blitt medlemmer er hjertelig velkomne med på nye og spennende ulveturer, som blir varslet blant annet her på sidene, under "ALPHA-aktiviteter."