Om utsettingspåstander

Mange blir kanskje forvirrede av de stadig tilbakevendende utsettingspåstandene. En alminnelig påstand i norsk ulvedebatt er at ulv er blitt satt ut fra dyrepark(er).

Til det er følgende å si:

1. Når det gjelder muligheten for utsetting av ulv fra dyreparker, så eksisterer ikke den. Ulv som er vokst opp i en dyrepark vil aldri være i stand til å jakte effektivt, ettersom ulver må lære av foreldrene og flokken å jakte fra de er hvalper. Å sette ut dyreparkulv er derfor utelukket. Skal ulv settes ut, må den i tilfelle fanges vill. Da, og bare da, er det mulig at en utsetting kan føre til at individer av ulv overlever og danner en ny bestand.

2. For å styrke troverdigheten av utsettingspåstandene har det blitt henvist til at et svensk "Projekt Varg" i sin tid anbefalte utsetting av ulv. Det er i seg selv hverken dramatisk eller merkelig. Husk at slik utsetting ble den faglig begrunnede løsningen i Yellowstone dengang man der ønsket å tilbakeføre en art som opprinnelig tilhørte faunaen i det aktuelle området. Det er derfor ikke det minste underlig at spørsmålet er blitt drøftet også i Skandinavia. Dersom denne diskusjonen hadde resultert i en utsetting, ville man i så fall ha re-introdusert en art som opprinnelig hører til i Skandinavia.

3. En annen omstendighet som har vært anført som indikasjon på at utsetting har funnet sted, er at dyreparker har valgt å avlive flere ulver samtidig. Dette har ført til at ulvemotstandere har spredt rykter om at ulvene ikke ble avlivet, men i stedet satt ut. At et antall ulver skytes samtidig i en park er ikke uvanlig, det skjer helt regelmessig når dyrene blir for gamle eller i tilfelle av sykdom.

4. I Yellowstone ble 31 ulver (hvis jeg husker korrekt) satt ut i hva som var artens opprinnelige leveområder. Ulvene som ble satt ut i Yellowstone var viltfangede, og kunne derfor klare seg på sitt nye hjemsted. Enhver utsetting av ulver fra park ville resultert i at de utsatte dyrene sultet i hjel. Ingen fagfolk ville noengang så mye som vurdere å sette ut ulver som er vokst opp i park.

5. Det hevdes at det er grunn til å mistenke at utsetting har funnet sted i Norge og Sverige. Personlig synes jeg at det mest mistenkelige i denne saken er at selv om mange har hevdet at ulv er blitt satt ut, så har ingen kunnet dokumentere eller henvise til at det faktisk har skjedd. Den norske skribenten Lars Toverud er den som har arbeidet mest iherdig for å overbevise folk om at ulv har kommet tilbake i faunaen gjennom utsetting, men han har heller ingen form for dokumentasjon. Alt tyder på at utsettingspåstandene brukes bevisst for å skape en forestilling om at ulven er et fremmedelement i norsk/skandinavisk fauna. Dersom ulven ikke på egen hånd hadde funnet veien tilbake til Skandinavia ville spørsmålet om reintroduksjon av en opprinnelig hjemmehørende nøkkelart blitt aktuelt før eller siden, slik det skjedde i Yellowstone.

6. Det er trivielt at ingen kan bevise at det ikke har skjedd utsetting av vill ulv. Hva som med sikkerhet kan sies er at det er helt umulig at ulv er satt ut fra dyrepark. Hvis ulv fra for eksempel Russland skulle settes ut her, måtte den i tilfelle fanges vill og bedøves der for så å bli sluppet ut i Skandinavia.

7. De motstandere av ulv som hevder at den skandinaviske ulvebestanden er resultatet av utsetting av ulver fra parker, er tilsynelatende ikke klar over at dyreparkulver som aldri har lært å jakte ville omkomme etter nøyaktig like lang tid som det tar for en ulv å sulte i hjel, og neppe vært i stand til å etablere noen ny bestand.

Konklusjon:

Det viktige er at vi i fellesskap tar utgangspunkt i at ulven er en karakterart og en økologisk nøkkelfaktor i de skandinaviske skogøkosystemene. Når enkelte motstandere av ulv søker å overbevise publikum om at den ulvestammen som gjenetablerte seg i Skandinavia på slutten av 1990-tallet er et resultat av utsetting og følger opp med å si at dette tilsier at ulvene i Skandinavia må utryddes, forsøker de først og fremst å vri diskusjonen over fra ulvens naturlige tilhørighet i vår fauna over til spørsmålet om den er utsatt. De vet meget vel at det aldri kan bevises eller motbevises, slik at de angjeldende ulvemotstanderne kan fortsette med sine påstander nærmest i det uendelige. Dette er akkurat hva de ønsker, fordi de dermed unngår det faktum at arten historisk og biologisk er en sentral del av dyrelivet i de nordiske skogene. Noe som vel å merke ville ha vært tilfelle også dersom ulver faktisk hadde vært utsatt. Ulvene som i dag lever i amerikanske Yellowstone er et resultat av menneskelig utsetting, men denne utsettingen kom i stand på grunn av at mennesker erkjente at ulven er en naturlig forekommende art i Yellowstone, samtidig som menneskelig virksomhet hindret effektiv rekolonisering. Vi bør være glade for at finsk-russiske ulver har funnet veien til våre land.

Et annet ledd i ulvemotstanderes argumentasjon er at ettersom ulvebestanden i Norge og Sverige beviselig har sitt genetiske utspring i Russland og østområdene, hører de ikke hjemme her og er et fremmedelement. Faglig sett er slike resonnementer uholdbare. Forholdet er at det dreier seg om en naturtype dominert av en nordisk, kald barskog som er felles for hele det området som omfatter både Russland og Skandinavia. Skandinavia er biologisk sett den vestligste utstrekningen av det enorme sibirske skogsområdet. Gjennom tusenvis av år må ulver og andre arter nødvendigvis ha vandret gjennom disse skogene, og de ulvene som er tilpassede russiske skoger er også tilpasset livet i Skandinavia ettersom det dreier seg om den samme naturtypen. Når vi i tillegg vet at ulven har eksistert her i titusenvis av år, blir det klart at det er helt feilaktig dersom noen karakteriserer ulv som lever i Skandinavia som en fremmed art fordi den har sitt utspring i en større russisk-finsk bestand.