 |
 |
|||
Rapport fra Vargsymposiet 2002Av Erik Markham og Per Inge Østmoen Dato: 18-20 mars
2002 Vargsymposiet ble i likhet med i 2001 arrangert i naturskjønne omgivelser i Vålådalen i Jämtland. Etter en fin kjøretur oppover Østerdalen og innover reinbeiteområdene i Sverige, kan en ikke gjøre noe annet enn å undres over at disse områdene gir noe av de mest naturlige habitat for ulv som en kan tenke seg, men på grunn av politikk og særinteresser, skal det ikke være ulv der. Et lite sidespor kanskje, men dog noen betrakninger fra Alpha-gruppens representanter. Årets arrangement er det niende som er arrangert hvor det er WWF Sverige og TAIGA Natur og foto som står for selve arrangementet med en rekke andre organisasjoner som sponsorer. Symposiet består av en rekke foredrag med dyktige foredragsholdere fra både Skandinavia og utlandet. I år samlet Vargsymposiet omkring 300 deltagere fra ulike organisasjoner og fra offentlig forvaltning. Mange av foredragene var rettet mot det menneskelige aspektet ved å leve med rovdyr hvor det ble lagt vekt på holdinger, holdningsskapende arbeid og frykt. FOREDRAGENE: 1. Att leva med rovdjur - WWF och de store rovdjuren. Lotta Samuelson fra WWF redegjorde for WWFs standpunkter vedrørende de store rovdyrene med følgende tall for hvor store antall av rovdyr de mener er et minimum: * 1500
bjørn Mye av presentasjon ble viet til sameksistens mellom mennesker og rovdyr hvor hun redegjorde for arbeidet i regi av Large Carnivore Initiative for Europe. 2. Nyheter från vargforskningen. Håkan Sand fra Grimsö Forskningsstation ga en redegjørelse fra hvilke radiomerkede ulver som er blitt borte iløpet av 2001 og årsaken til bortgangen. Av de 7 som er forsvunnet forklares det med at: * 1 ved
Kongsvinger-Årjäng har synligvis utvandret. I 2001 ble det radiomerket 14 individer (15 dersom ulven som har utvandret fra Finland og som holder til i Norbotten telles med). Av disse 14 er 2 merket med GPS (Satelittbasert Global Positioning System) ellers er de øvrige merket med ordinær VHF sendere. Fordelene med GPS er at det gir store mengde data (kan programmeres for rapporteringsfrekvens), høy nøyaktighet, lav arbeidsinnsats for å få data og øket sikkerhet. Ulempene er kort levetid (0,5 1,5 år), avhengighet av faste tider for overføring, følsom dataoverføring (må være innenfor 2 km), kan ikke peile manuellt og bruk av GPS medfører høyere kostnader. For øvrig er selve GPS-senderen en god del tyngre enn den ordinære senderen. Et moment er at siden man med GPS ikke peiler ulvene kontinuerlig, er det heller ikke mulig å vite hvor ulvene befinner seg til enhver tid. Dette betyr at den såkalte "ulvetelefonen" hvor jegere og andre kan ringe inn og få informasjon om hvor en merket ulveflokk befinner seg ikke ville kunne eksistere dersom all merking av ulver hadde skjedd med GPS. 3. Grangärdeflockens predationsmönster. Camilla Wikenros fra Grimsö Forskningsstation presenterte resultatene av forskningen. Undersøkelsene viste en markant økning i suksessrate fra undersøkelsene startet til det ble avsluttet hvor registrert økning gikk fra 20% til 60% for elg og 0% til 100% for rådyr. Alphatispen døde på et tidlig tidspunkt og undersøkelsene viste at alphahannen jaktet alene for så å hente hvalpene og føre disse til byttet. Hannen oppholdt seg ved byttet i ca 1 dag, mens hvalpene lå ved byttet i ca 3 dager. Når det gjelder selve predasjonen, har det vist seg at for elg er mellom 70 og 80% av felte byttedyr kalver. Dette samsvarer med internasjonale erfaringer hvor kalvene i første rekke blir tatt, og er altså som forventet. En kalv, selv en årskalv av elg, er mindre og lettere å felle enn et fullvoksent dyr. Av andre ting som er blitt slått fast, er at når flere ulver spiser på et kadaver, vil de spise mer og utnytte byttet bedre enn dersom det er færre ulver. Dette må antas å være årsaken til at antallet felte elger pr. ulv pr. år er mindre jo større flokken er. Som nevnt overfor, økte ulvenes suksessrate i løpet av undersøkelsesperioden, og årsaken var at de voksne ulvene ble dyktigere til å jakte etter som de tilegnet seg mer erfaring. 4. Hur är läget för vargarna i Skandinavien? Åke Aronson fra Viltskadecenter, Grimsö orienterte om ulvestammens bestandssituasjon, og innledet med å gi definisjon av de 4 kategoriene som brukes i forbindelse med registrering. Familiegruppe (foreldrepar med hvalper), Revirmarkerende par (par uten hvalper), øvrige stasjonære ulver og øvrige ulver. Det ble gitt en presentasjon av bestandsoversikten. Rapporter vedrørende bestanden i Skandinavia er velkjente og offentlig tilgjengelige. Oversikten nevnte Langedragsulven hvor kommentaren var at "Dette var en merkelig forvaltningsbeslutning." En annen kommentar er at Heidalsulven som har hatt tilhold innenfor samme område såpass lenge at den kan defineres som stasjonær var ikke med på oversikten. Det ble stadfestet at det er et svensk politisk delmål ("etappmål") å ha 20 ynglinger hvert år utenom i reinbeiteområder. Det var yngling i 10 par i 2001 og en antar at det vil bli 10 muligens 13 ynglinger 2002 hvorav kun 1 en Norge. Kommentar: Med den forvaltningen som har vært ført og utviklingen for ulven i Norge er det Sverige som drar lasset for å sikre en levedyktig stamme av ulv i Skandinavia. 5. Hur och var kommer vargarna att etablera sig i framtiden? Jens Karlsson fra Viltskadecenter, Grimsö redegjorde for en datamodell som kartlegger mulige habitat for ulv. Det ble opplyst at det ikke er nødvendigvis en sammenheng mellom tetthet av elg og etablering av revir (ligger over en terskel i alle områder). Det er påvist en sammenheng med veier og åpen mark, hvor revirene etableres i områder med så lite veier og åpen mark som mulig. Parametere som er brukt i modellen er områder der ulven: - unnviker veier,
Resultatet som ble presentert viser at det er ingen mangel på bra habitat for ulv i Sverige. Karlsson konkluderte med at det er biologisk og arealmessig mulighet til minst 120 ulverevirer bare i de beste områdene i midt-Sverige inkludert Värmland. (hvilket skulle bli 120x8 = 960 ulver hvis vi setter gjennomsnittlig flokkstørrelse til 8 individer) 6. Rovdjurspolitik i praktiken. Bjørn Risinger fra Naturvårdsverket ga en redegjørelse for politikken når det gjelder rovdyr, hvor Sverige har følgende målsetting: * Bjørn:
1000 individer med 100 ynglinger årlig (VIKTIG: DETTE ER DELMÅL, HVOR VIDERE UTREDNING SKAL GJENNOMFØRES NÅR DELMÅLET ER NÅDD) Problemene med illegal jakt og fangst av truede arter tas alvorlig i Sverige. Svenske myndigheter har nylig strammet inn strafferammene for Jaktbrott (Faunakriminalitet) hvor det foreligger en strafferamme på minimum ½ års fengsel til 4 års fengsel som maksimal straff. Det ble opplyst at Naturvårdsverket har besluttet å ikke foreta en flytting av Norbottenulven sørover. Informasjon om etablering en internett basert rovdyrsdatabase ble gitt under presentasjonen. 7. What is the human dimension in large carnivore management? Alistair Bath fra Memorial University of Newfoundland, Canada holdt et interessant foredrag vedrørende holdinger med hvordan holdninger skapes og hvordan holdninger kan påvirkes. Bath arbeider nå for Large Carnivore Intitiative in Europe. Bath sa blant annet: "Failure to put a value on the environment and its resources is a fundamental cause underlying the loss of biodiversity." På norsk blir dette at en grunnleggende årsak til tap av biologisk mangfold er at man ikke, i alle fall ikke i tistrekkelig grad, verdsetter naturmiljøet og dets komponenter. Bath vektla det han kalte "the human dimension" - den menneskelige faktoren. Menneskenes holdning til natur og dyreliv er en avgjørende faktor, og her er både filosofiske, økonomiske og biologiske aspekter tett sammenvevet. Bath refererte i den forbindelse til Aldo Leopold, som en gang sa at "det viktigste aspektet ved viltforvaltning ikke er å forvalte dyr, men å forvalte mennesker." Konklusjonen blir at det er viktig å forsøke å skape aksept og hvis mulig entusiasme hos mennesker for rovdyr. I dette arbeidet er informasjon, kunnskap og følelser involvert. Følelser er viktige, men det viser seg at når holdninger påvirkes gjennom informasjon og kunnskaper, vil holdningsendringen bli varig. Hvis det er følelsene som påvirkes, vil endringen være mye mer usikker, og det er derfor avgjørende å gi et realistisk og sannferdig bilde av ulv og rovdyr for at alle standpunkter og holdninger skal kunne bygges på kunnskap. 8. Människors erfarenheter av varg: Hot eller möjlighet? Göran Ericsson la frem holdningsundersøkelser fra Sverige hvor gruppene var inndelt i alle, jegere. alle i områder med ulv og jegere i områder med ulv. Oversikten viste en generell positiv holdning til ulv i Sverige. At ulven har rett til å eksistere, var en utbredt oppfatning blant de spurte. Likevel svarte hele 36% i kategorien "alle" at de i større eller mindre grad var redde eller engstelige for å møte en ulv i skogen. Videre ble det bekreftet nok en gang at mer kunnskap om ulv fører til mer positive holdninger. Eldre jegere syntes å være de mest negative til ulv, og frykten for å miste sin hund til ulv spiller her stor rolle. Når det gjelder den gjennomsnittlige svenske, så er han eller hun ikke spesielt opptatt av ulvespørsmål, noe som tolkes som at det finnes et stort potensiale for store svingninger i holdningene. At forgrunnsfigurer og "kjendiser" tar et klart standpunkt for eller mot ulv, kan dermed påvirke mange. Ericsson understreket også at en negativ innstilling til ulv kan ha symbolverdi, og således være sekundær i forhold til en dypereliggende konflikt. Det beste eksemplet på dette er at mange som arbeider med jord- og skogbruk opplever at de sliter økonomisk. Ofte kan rovdyrmotstand her fungere som en "lynavleder" ved at rovdyrmotstand kanaliserer en misnøye og frustrasjon med en vanskelig situasjon som gjerne assosieres med maktmennesker i byene, som i dette forestillingsbildet søker å påtvinge landsbefolkningen ulv og andre rovdyr. 9. Frykt for rovdyr: En norsk holdningsundersøkelse. Tore Bjerke fra NINA la frem resultatene vedrørende tilsvarende undersøkelser i Norge. Undersøkelsene viser at 78% på landsbasis mener at ulven har rett til å eksistere, mens 9% mener at det ikke skal finnes ulv. Så mange som 23% ville ha en reduksjon i ulvebestanden. Her skal vi også huske på at i mange miljøer antas det at ulvenes antall er til dels langt større enn de offisielle overslag over bestandens størrelse. Undersøkelsene viser at det er færre som godtar ulven i sitt nærmiljø hvor kun 5% godtar å ha ulven innenfor 1 km. Det ble også vist at det er færre som frykter ulven innenfor områder med ulv enn ellers i landet. Alder, utdannelse og inntekt er faktorer som gir forskjeller i holdingen til ulv. Det er også et helt klart bilde av at følelse av avmakt i forhold til ens totale livssituasjon øker frykten. For mange ulvemotstandere står ulven som et symbol på ytre trusler mot livsstil og livsgrunnlag. Urbane eliter tilskrives ofte ansvar for slike trusler, og ulven ses på som et ledd i dette. Tendensen til frykt er normal, nyttig og nødvendig for overlevelse, og evnen til å føle frykt er biologisk betinget. Derimot er hva man faktisk frykter i stor utstrekning læringsbetinget. Når det gjelder kunnskap som fundament for holdninger, vil kunnskapen alltid kunne tolkes i et antroposentrisk (menneskesentrert) eller et biosentrisk natursyn (som setter naturen i sentrum), og det er derfor all grunn til å gjøre som ALPHA-gruppen, og forsøke å vinne gjennomslag for et biosentrisk syn på naturen for å gjøre natursammenhengene klare for så mange som mulig. Noe annet som også kunne leses ut fra Bjerkes resultater, var at det er også viktig å formidle kunnskapen på flere måter, det vil si at akademiske og teoretiske fremstillingsmåter må gå hånd i hånd med andre måter å informere på. Sporingsturer og feltundersøkelser kan med fordel benyttes for å øke kunnskapen og gjøre dyrene til noe håndgripelig og virkelig som man kan forholde seg til. Bjerke viste til slutt til at resultetene fra undersøkelsene er tilgjenglig i oppdragsmelding 722. Kommentar: Sammenligning av undersøkelsene Norge og Sverige viser påfallende likheter generellt sett, men undersøkelsene viser at motstanden mot ulv stikker adskillig dypere i Norge enn i Sverige. Ikke minst har miljøene hvor denne motstanden finnes større politisk inflytelse i Norge. Kommentar 2: Et av Bjerkes store poenger var at barn lærer holdninger i ung alder. Dette betyr at standpunkter til ulv og rovdyr formes i barneårene. 10. Public involvement mechanisms: Et nytt foredrag med Alistair Bath, hvor tema var viktigheten av å ta med alle interessegrupper i alle stadier av planleggingen for en forvaltning. Bath henviste til erfaringer fra Kroatia, hvor det har vist seg at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom frykt og ønske om å ha en mer tallrik bestand. Det vil si at man utmerket godt kan føle en frykt, mens man likevel er tilhenger av å ha rovdyr i stort antall. Når det gjelder aksept av rovdyr i befolkningen, er det avgjørende å lytte til folk. Mennesker må få føle at deres bekymringer blir lyttet til. Da vil positive holdninger mye lettere utvikles. I kontakt med mennesker som har bekymringer, er det minst like viktig å lytte som å snakke, understrekte Bath. I forlengelsen av dette temaet kommer spørsmålet om hvordan man forvalter en truet dyreart. Skal avgjørelser om hvorvidt en art skal få lov til å leve i et område treffes av sentrale myndigheter eller lokalbefolkningen? Én ting er sikkert, og det er at de berørte parter må lyttes til, og deres problemer må tas alvorlig. Hva man så gjør for å møte disse utfordringene er neste spørsmål. 11. Illegal jakt på lodjur. Temaet som Henrik Andrén fra Grimsö orienterte om var radiomerkede lodjur som forsvinner (lodjur er gaupe på svensk). Gaupene forsvinner nå det er elg og rådyrjakt med unntak av Norbotten hvor de forsvinner når det er snøscooterføre. I Norbotten er det 31 individer som er radiomerket hvorav 3 er forsvunnet iløpet av 2000/01. Det ble vist en presentasjon av bevegelsesmønsteret hos en gaupe basert på peilinger og spor av scooter som fulgte gaupa som ble verifisert ved leting etter dyret. 12. Prosjekt Rovdyrkunnskap. Kristin Gangås orienterte om Prosjekt rovdyrkunnskap som kjøre i Stor-Elvdal kommune. Informasjon vedrørende prosjektet kunne i skrivende stund leses på følgende nettside: http://www.rovdyrkunnskap.net/ Gangås fortalte at prosjektet var støttet av Miljøverndepartementet, og at det inkluderte deltakere fra alle berørte og involverte grupper. I Stor-Elvdal finnes både bjørn, gaupe, jerv og ulv, og utfordringer i forhold til konflikter med jakt/jakthunder, sau og i forbindelse med rovdyrfrykt ble tatt opp. En sentral spørsmålsstilling var hvorvidt informasjon kan snu frykt til nysgjerrighet. Utgangspunktet var at økt faktakunnskap i alle tilfelle vil avlive myter, og føre til at argumentasjon og debatt blir mer saklig. Viktige målgrupper for Prosjekt rovdyrkunnskap er: * Skoleelever Gangås slo fast at det er viktig med faktakunnskap og bra å lese bøker, men man må også oppmuntre til at folk tar turen ut i terrenget på sporing og i feltundersøkelser for å virkelig føle seg inn i naturmiljøet og erfare dyrenes tilstedeværelse. Kristin Gangås konkluderte med å si at prosjektet i Stor-Elvdal har lykkes med å skape en større nysgjerrighet, og at det etterhvert har blitt mer legitimt å være nysgjerrig og å ha oppfatninger som avviker fra de tidligere vedtatte rovdyrfiendtlige. Mytene har blitt puttet i en "boks" som det de er, mens kunnskap har blitt mer fremtredende. 13. Kan man hata en varg? Bertil Forsberg fra det svenska Jägereförbundet redegjorde for forbundets holdning til ulv. Han stadfestet at Jägareförbundet mener at ulven skal finnes, forbundet tar avstand fra sterk ulvemotstand og forbundet tar avstand fra tjuvjakt. Han forklarte at allting blir vanskeligere på landsbygda med nedleggelse av postkontorer osv og at ulven som han sa tar smellen for tokige diskusjoner, men han stadfestet at feks 40 døde jakthunder i Värmland er uakseptabelt. (Forsberg nevnte ikke hvor lang tidsperiode de 40 hundene var blitt tatt over) Skyddsjakt burde foretas nå som det er nådd 10 ynglinger årlig, og Kongsvinger-Årjäng flokken burde tas ut, mente Forsberg. Jägereförbundet godtar ikke bestandsmålsetningen på 200 individer, men støtter en målsetting på 150 individer i Sverige og 50 i Norge, og han la frem et forslag om rotasjonsforvaltning det vil si at ulven kan etablere seg i et område for en periode for så fjernes når den har etablert seg i et annet område. Bertil Forsberg avsluttet sin presentasjon ved å si dersom en har opplevd sin jakthund revet i stykker så vil en kunne oppleve at en hater ulven. Kommentar 1: ALPHA-gruppens representanter stilte følgende spørsmål: "Vilt tilpasser seg predatorer over tid hvor mentale og fysiske egenskaper hos byttedyrene forsterkes. Kontinuerlig tilstedeværelse er en forutsetning for permanent adaptasjon med utvikling og vedlikehold av villdyregenskaper hos byttedyrene. Derunder evnen til å oppdage ulv, slåss mot ulv og flykte fra ulv. Dette er dokumentert ved ulik suksessrate ved jakt forskjellige steder. (Hvor skandinaviske ulver viser høyere suksessrate ved jakt, noe som må antas å reflektere den skandinaviske elgstammens dårligere tilpasning til ulvepredasjon på grunn av lang tids fravær av predatorer) Du taler varmt for en rotasjonsforvaltning, men det vil si at elgstammen vil ikke nyte godt av fordelene ved predatorpress. Har Jägareförbundet vurdert disse forholdene?" - Vi fikk ikke svar på dette spørsmålet. Kommentar 2: Ideen om en rotasjonsforvaltning er påfallende lik forslaget i forvaltningsplanen til fylkesmannen i Oslo/Akershus, som ALPHA-gruppen har levert høringsuttalelse til. Dette er en løsning som sannligvis virker attraktiv på myndighetene da en kan argumentere overfor lokalmiljøer at "dere trenger bare å ha tilstedeværelse av ulv i en begrenset tidsperiode av gangen." Denne rotasjonsforvaltningen medfører en forvaltning som er urealistisk, som vil vanskeliggjøre aksept for ulven og den vil først og fremst motvirke økosystemets naturlige biologiske mangfold. Det siste fordi en slik forvaltning skaper en unaturlig situasjon i skog og mark. Kontinuerlig tilstedeværelse av predatorer er en forutsetning for at dyrene gjensidig skal tilpasse seg hverandres nærvær, og den langsiktige opprettholdelsen av byttedyrenes villdyregenskaper nødvendiggjør tilstedeværelsen av viltlevende predatorer. 14. Dette foredraget hadde ingen direkte tema. Det ble holdt av Natasha Illum Berg som fortalte om sine tanker vedrørende beskyttelse av faunaen, jaktetikk og holdninger til dyr. Natasha bor i Tanzania og arbeider som storviltjeger. Dette var et veldig interessant foredrag hvor åpnet med å uttrykke stor forundring over at 100 ulv har skapt en slik debatt som det har gjort. Hun stadfestet at en må godta dyr for det de er og hadde ingen forståelse at en kan hate et dyr fordi det følger sine instinkter og for eksempel dreper jakthunder. Natasha Berg konstaterte svært treffsikkert at "å skape et samfunn uten rovdyr fører til problemer når de returnerer." Andre av hennes poenger var: * Vi må
akseptere at dyr oppfører seg i forhold til sitt miljø i samsvar
med sin natur Høydepunktet i Natasha Illum Bergs bidrag kom egentlig etter foredraget, da en kvinnelig svensk veterinær reiste seg under den påfølgende paneldebatten og stilte spørsmål om hvem som skulle ta ansvaret for de lidelsene hun mente at ulven påfører sine byttedyr. Natasha Berg svarte klokt: "Hvor unaturlig går det an å bli? Det finnes ikke noe mer normalt enn at rovdyr dreper byttedyr." Den kvinnelige veterinæren hadde uten selv å vite det, satt fingeren på selve kjernen i rovdyrproblematikken: Kulturen oppfatter rovdyr som "onde" og grusomme fordi de tar liv. Men at denne oppfatningen er gal vises jo av at det nettopp er predasjonspress fra rovdyrene som gjør at ville dyr har egenskaper som er overlegne i forhold til tamdyrenes. 15. Tom Heberlein, University of Wisconsin: "Review of Wolf Attitude Studies." Co-authors Dr. Chris Williams og Dr. Göran Eriksson. Dette foredraget ble holdt på engelsk, og tok for seg undersøkelser av holdninger til ulv før og etter at ulv var kommet til et område. Resultatene fra disse undersøkelsene viste at kunnskap alltid øker graden av positive holdninger, og at aksept øker med utdannelsesnivå. Samtidig er det vist at dersom en stor andel av befolkningen er tilnærmet nøytral i et spørsmål, kan dette senere slå begge veier. Et annet resultat var at selv om frykt og sterk ulvemotstand avtar over tid, og at aksepten øker, er det samtidig også et betydelig antall som utvikler negative holdninger over tid. Hvorfor dette sker, vet man ikke. Ulvemotstandere vil muligens hevde at det skyldes at når folk får erfare hvor problematisk ulven er, misliker de den. Men så enkelt er det nok ikke. Vi vil hevde at det er helt vesentlig at man fra første stund unnlater å skjønnmale, og satser på å gi et mest mulig realistisk bilde av ulven og hvordan den lever i naturen. Å bygge aksepten på et realistisk fundament av viten om predasjon og natursammenhenger er avgjørende for å skape varig aksept. Sympati for ulver på grunn av at de er flotte dyr, eller fordi ulvevalper er så "søte," er ikke et tilstrekkelig grunnlag for å ville verne om ulv og de sammenhengene de inngår i. 16. Jerven. Arild Landa fra NINA og det skandinaviske jervprosjektet ga en presentasjon av jervens situasjon i skandinavia med bestandsoversikt og innblikk i adferd. Det ble orientert om uttak av jerv i 2001 hvor det ble påpekt at en ved utaket i Spekedalen i Rendalen som skjedde umiddelbart etter utaket av ulv i Atnadalen, mistet en forbindelsesledd mellom jervestammen i Sør-Norge og stammen ellers i skandinavia. Et interessant poeng var at jerv prosjekt vil studere sammenhang mellom jerv og andre predatorer hvor en i utgangspunkt ser fordelene som jerven nyter ved bytte som andre predatorer nedlegger. 17. Släktskap, etableringsmönster och nyinvandring hos den skandinaviske vargstammen 1983-2001 basert på kombination av fältdata och DNA-analyser. Olof Liberg fra Grimsö Forskningsstation fremla resultene av DNA analysene av ulevestammen i skandinavia. Det foreligger DNA analyse av 41 døde ulv og 29 levende som gir en bra oversikt over familiegruppene og individene som vi har i vår fauna. DNA-profilene stemmer overens med profilene i den finsk/russiske stammen. I 1987 var det så få ulver at bror og søster paret seg i Nyskoga. Dette er ikke normal adferd blant ulv, men det skjedde. Dette skulle vise seg å være å viktig for å føre stammen videre. I 1991 skjedde en ny milepæle hvor en ny hannlinje ble etablert med 9 hvalper med gener som ikke var sett før. Disse genene kommer fra Finland. Totalt sett finnes det gener fra tre ulver i dagens ulvestamme og genetisk variasjon anses som fortsatt høy. Det ble lagt frem en oversikt over alle alphadyrene og slektskap mellom disse. I 1996 forsvant familiegruppen i Mittådalen som det ikke finnes DNA prøver ifra og prøver fra Alphatispen i Atnadalen viste variasjon i tre gener som ikke finnes i de øvrige familiegruppene i skandinavia. Det spekuleres i om ikke Alphatispen som var i Atnadalen muligens kom fra Mittådalenflokken. En kjenner til minst 3, kanskje 4-5 utvandringer fra Finland iløpet av 25 år. Ulven som ble skutt i Vegårshei utvandret fra Finland. Olaf Liberg avsluttet sitt foredrag ved å ta opp emnet om skabb. Skabb har hittil ikke hatt epidemisk forløp. Foreldre til hvalper anses ikke som en alvorlig smittevei og den største smittekilden er rev. Det eksisterer tre typer skabbmidd (Sarcoptes scabei): *
Menneskevarianten Av disse er det revevarianten som kan smitte ulven. Ulv kan altså få skabb, men er mindre mottakelig enn rødrev. Hos ulv ser man heller ikke den tendens til epidemier som forekommer hos rev. Skabb kan heles hos ulv, når immunforsvaret får bukt med skabbmidden. Liberg fortalte at man har eksempler på at ulveforeldrene har hatt skabb, mens ungene ikke er blitt smittet. Mønsteret er likevel at gjentatt eksponering for skabbmidd kan resultere i infeksjon. Kommentar 1: Alle individene i ulvestammen i skandinavia er mere eller mindre i nær slekt med hverandre. Det kan ta mange år og flere generasjoner før eventuelle defekter som forårsakes av innavlsdepresjon melder seg. Dette bør en ha i bakhodet under debatten rundt disse spørsmålene. Kommentar 2: At det var påviselige variasjoner i tre gener hos alphatispen i Atnadalen med varisjoner som ikke finnes i noen av de øvrige individene i Skndinavia, forteller at det ble foretatt en fellingsvedtak som uten tvil var til stor skade for bestanden, og at man traff vedtaket uten hensyn til total bestandssituasjon og til genetiske faktorer. KONKLUSJON1: Utover det faglig utbyttet, er deltagelse i vargsymposiet en glimrende anledning til å knytte kontakter med andre instanser. Det mangler et slikt forum i Norge og det bør kanskje kartlegges muligheter for å få til et lignende arrangement i Norge. Ved årets symposium savnet vi kanskje en presentasjon gitt av myndighetene i Skandinavia med folkus på faunakriminalitet sett i forhold til dyr som forsvinner, funn av giftig åte osv. En slik presentasjon kunne ha redegjort for hvordan slike saker etterforskes, organisasjon bak etterforskningen og midler som tildeles for slikt arbeid. KONKLUSJON 2: Vargsymposiet 2001 tok i stor grad for seg de økologiske og biologiske faktorer. Vargsymposiet 2002 var i første rekke viet mennesker og rovdyr og sameksistensen mellom dem. Alistair Bath var annonsert som det store trekkplasteret, og hans foredrag var nettopp sentrert rundt hvordan mennesker skal leve med store rovdyr i sitt livsmiljø. Man kan si at rovdyrdebatten både i Skandinavia og internasjonalt bærer preg av at dette både dreier seg om økologi og natursammenhenger på den ene side og på den annen side sosiologiske, filosofiske, økonomiske og politiske faktorer. Man kan utlede filosofiske standpunkter fra kunnskap om biologi og natursammenhenger, men det er også meget viktig at man lytter til folk som bor i rovdyrområder og tar dem alvorlig. Dersom de føler at de har problemer med rovdyr, må man bestrebe seg på å finne frem til hvordan løse disse uten at rovdyrene blir den tapende part. "Brannslukningstiltak" som massefellinger og soneringer hvor man i praksis forbyr en art å leve i mesteparten av landet er etter ALPHA-gruppens mening eksempler på dårlig forvaltning. Et historisk overblikk viser at mennesker i tidligere tider har levd med store rovdyr, og de har hatt husdyr i tider hvor rovdyrbestandene var mange ganger større enn da disse linjene ble skrevet i mars 2002. Det er uten tvil slik at den foredragsholderen som påpekte at problemer oppstår når mennesker venner seg til en tilværelse fri for rovdyr. Da venner de seg til å betrakte denne faktisk unaturlige tilstanden som normal, og rovdyr fremstår lett som en stor trusel. Som botemiddel mot dette må vi svare med å utbre kunnskap om dyrene og naturens sammenhenger, men også med å lytte til mennesker og vise at vi tar dem alvorlig.
|
|
|||
