Ulvebilder fra Kolmården i Sverige

ALPHA-gruppens Kolmårdentur, 09.02.2003:

Av Per Inge Østmoen (tekst og fotografier)

Denne turen startet fra Norge på lørdag 8.02., og vi reiste med bil og buss til Skogsviken hotell i Kolmården, som er et stort sted i det østlige Sverige og altså ikke bare navnet på en dyrepark. Skogsviken er et hotell med en nøktern standard, men den var likevel ikke så nøktern at det skulle være noen grunn til å fraråde overnatting her selv om enkelte blant oss mente at vannet under morgendusjen føltes en anelse kjølig.

Jeg sa at vi reiste med bil og buss. Mer presist reiste de av deltakerne som kom fra ALPHA-gruppen i tilsammen to private biler hvor alle delte solidarisk på bensinutgiftene, som seg hør og bør i en organisasjon hvor bevissthet om felles ansvar er fremtredende. Å reise fra Norges sentrale østland, tvers gjennom Sverige og helt til østkysten tar syv timer, men svenske veier er lettkjørte og har langt høyere fartsgrenser enn tilsvarende i Norge uten at det bare har sammenheng med veistandarden. Turen gjennom de sentrale deler av Sverige, hvor det befinner seg en rekke kjente ulverevirer, gikk uten vanskeligheter eller forsinkelser av noen art.

Da vi vel var kommet frem til Skogsviken, noe som skjedde rundt 17:05 om ettermiddagen, var det bare to timer å vente på middagen. Ganske raskt etter en velsmakende middag med ulike varmretter med hovedvekt på ulike former for pasteier, kom turens kunnskapsmettede innslag i form av Runar N's som vanlig innholdsrike foredrag hvor deltakerne fikk lære mer om ulv. Runar viste lysbilder og orienterte om hva man gjør og ikke gjør i møtet med ulver, og det ble snakket om hvilke filmer og kamerainnstillinger som var mest hensiktsmessige. Ellers ble kvelden preget av sosialt samvær mellom mennesker som hadde mangt å snakke sammen om, noe bildene fra lørdagskveldens sammenkomst skulle vise. Det var forøvrig ikke alle deltakerne som opprinnelig kom fra ALPHA-gruppen. I tillegg var der også en gruppe som Runar hadde tatt med seg fra Svelvik hundeskole, og disse var ikke bare interessert i hund, men også i ulv.

Den pedantiske kan her innvende at tamhunden er en underart av ulv. Det er korrekt, og hundens latinske navn Canis lupus familiaris betyr da også oversatt til norsk "den [mest] alminnelige ulv." Men det er likevel all grunn til å poengtere at hund er noe ganske annet enn ulv, det nære slektskapet til tross.

Hva fotograferingen angikk, antydet jeg i løpet av lørdagskvelden at det ut fra de rådende værforhold kunne være lurt å satse på rask film for de som brukte dette, eller å skru opp følsomheten for de som hadde satset på digitale kameraer. Til alt hell tok jeg grundig feil i min værspådom, og neste morgen ved avgangen til dyreparken som lå fem kilometer fra hotellet var det klart at det ikke ble snø og sludd, men derimot klarvær, sol og fire minusgrader. Sterk sol på hvit snø skaper selvfølgelig kraftige kontraster som er litt av en utfordring for fotografer, men i ALPHA-gruppen må vi bare gjøre så godt vi kan hele veien.

Deretter skal bildene få lov å tale for seg selv. En sak som er verd å nevne er at det til disse fotografiene, som viser både ulvene i ulvegården og de forutgående selskapelighetene, er brukt tre forskjellige opptaksmetoder. Dette er fototeknisk interessant for den som synes denslags er spennende, og siden ALPHA-gruppen er så opptatt av at alt vi gjør skal være kunnskapsbasert er det vel bare rimelig å si litt om det også. De tre fototeknikkene som ble brukt, er disse:

* Metode 1: Digitalt speilreflekskamera, Canon D60. Filnavnene begynner her med CRW_.

* Metode 2: Filmbasert speilreflekskamera, ladet med Fuji Provia100F lysbildefilm. Filnavnene inneholder "provia." Digitalisert med filmscanner.

* Metode 3: Filmbasert speilreflekskamera, ladet med Fuji Superia 200 negativfilm. Filnavnene inneholder "superia." Digitalisert med filmscanner.

Samme kamera ble brukt under 2 og 3, bare filmen ble byttet. I alle tilfeller ble objektiver med fast brennvidde - altså ikke "zoom" - brukt på kameraene.

Fotografienes innhold er naturligvis det viktigste, men disse tre ulike opptaksteknikkene har sine spesielle særpreg som viser seg tydelig på bildene, spesielt på de som ble tatt ute i ulvegården hvor lys- og værforholdene var like for både digitalkameraet, diasfilmen og negativfilmen. Hvilken opptaksmetode ga de vakreste bildene, og hvilken av dem klarte å takle de vanskelige kontrastforholdene best?

Da kan vi se på de mange flotte bildene. Her er de:

ALPHA-gruppens fotokavalkade fra Kolmårdenturen 2003