 |
 |
|||
Ulvebilder fra ulveparkFotografiene du ser her er tatt av Alpha-gruppens medlemmer, og ulveparken heter Langedrag. These images are captured by members of the ALPHA association, and the location is Langedrag in Numedal, Norway. Klikk på pekerne for å se hvert enkelt bilde. Her hadde alfahannen tatt initiativet til lek. Vi ser at alfaen tillater at en ulv av lavere rang setter labbene på rumpen hans. Dette blir oppfattet som en del av leken, og alfaulven blir tydeligvis ikke provosert. Når en ulv av lavere rang gjør dette med en ulv i høyere posisjon, er dette en "erting" som den dominante tillater som et ledd i leken. Her er det viktig at den dominantes toleranseterskel overfor denne "ertingen" bestemmes av hvilke andre ulver som er i nærheten, og hvor nær de er. Flokken lekte over lengre tid i vannkanten, og alle individene tok del i samhandlingen. Det er her alfahannen som hopper opp på en annen. Alfahunnen i akurat denne flokken var lite initiativrik. En ung hann nærmer seg. Legg merke til at han har litt smale øyne og at munnvikene strekkes bakover. Dette forteller at denne ulven ikke er på topp i hierarkiet, og viser de andre en synbar grad av respekt. To ulver ligger ved elvebredden og observerer de andre mens disse leker. Vi ser på ulven til høyre at den har kortere pels enn den andre, og meget lange ben i forhold til kroppen. Dette forteller at det er en ennå ikke utvokst ungulv. Vi ser også at ørene har et tykt lag med hår på innsiden, noe som er karakteristisk for ulver. En ungulv står og følger med på leken. Han er i ferd med å "snike seg" nærmere. Ser du den andre ungulven som ligger i bakgrunnen og avventer? "Her kommer jeg snikende gjennom myrullen, vâr og veldig fokusert på det som skjer der fremme." Legg merke til at ørene er plassert en anelse asymmetrisk: Det venstre øret er rotert til siden og bakover for å følge med på den andre som fremdeles er i skogen der bak. En ulv er halvskjult mellom trestammer og bladverk. Man legger umiddelbart merke til hvor godt ulven er tilpasset sitt naturmiljø. Du og jeg kunne gått forbi dette buskaset mange ganger uten å ha anelse om hvilke nysgjerrige øyne som følger med oss. Pelsen avslører at det er sommer. To unge og avslappede dyr i grønne busker beretter om dyr som befinner seg i sitt naturmiljø. Alfahannen titter ut bak buskene. Se hvordan den andre står skjult i buskene og lar lederen sjekke om det er noe farlig. En lavt rangert hunnulv. Det nedslåtte blikket og den nærmest resignerte fremtoningen forteller om et individ med liten selvtillit og en derav følgende lav rang. En ung ulv står rolig. Den viser en "nøytral" kroppsholdning. Dette er lederulven som gjør to ting samtidig: Den snuser etter noe der fremme, samtidig som ørene viser oppmerksomhet bakover. Legg merke til det trange brystpartiet i forhold til hunder. Dette er typisk for ulver, og er funksjonelt i forhold til forflytning i dyp snø. Lederulven står oppmerksomt i gresset. En ulvetispe i det fruktbare gresset. Den samme ulvetispen dukker frem fra buskene. Den harmoniske kroppsholdningen blant alt det grønne understreker at skapningen er i sitt rette element. Igjen ser vi det karakteristiske markerte hvite feltet rundt snuten. Vi ser også hvordan det venstre øret følger med. Denne hannulven står rolig, men alle sanser er til enhver tid i virksomhet. Alfahann. Kroppsspråket sier: "Vokt dere, jeg er sjefen." En bror av alfahannen. På dette bildet står han og slapper av og ser på hva resten av flokken driver med. En ung hann uten fullt utvokst pels. Han er under et år gammel. Legg merke til de forholdsvis lange bena og de store potene. Dette er meget funksjonelt i forhold til forflytning på snø, og er et velkjent karakteristikon hos ulv i forhold til hund. En observant og nysgjerrig ung tispe. Alfahannen gjør et kontant fremstøt mot hva han oppfatter som inntrengere. Alfahannen blir her gjenstand for regelrett smisking. (Sic!) Her dukker to gode venner frem fra skogen. Nysgjerrige søsken. Her forteller ikke kroppspositur noe om rangordning. Det er nesten morsomt å se en ulv sitte nærmest skjødesløst henslengt i landskapet. To ett år gamle ungulver står og følger med. Fortsatt unge ulver. Man kan se at den imponerende pelsen med "manken" ennå ikke har utviklet seg, selv om kroppsstørrelsen tilsvarer fullvoksne ulvers. Den forreste ulven er en hunn. Hun sniffer i luften for å finne ut hvem og hva som befinner seg der foran. Fortsatt observasjon. Legg merke til den kraftige ulveskallen, som er 30% større enn hos hos en hund av tilsvarende kroppsvekt. Det hvite feltet på begge sider av snuten er en karakteristisk fargetegning hos skandinaviske ulver. Alfahannen til høyre. Han har et oppmerksomt uttrykk fremover, mens hunnen til venstre synes å følge med på hva som skjer bak. Hun vrir øret. Dette er et tydelig tegn på at dyret prøver å retningsbestemme en lyd. Ulven forrest inviterer til lek. I en ulveflokk kan mange individer invitere hverandre til lek, og i motsetning til hva en populær myte vil ha det til, inviterer alfaindivider ofte til dette, mens lavt rangerte ulver sjelden tar initiativer. Her er det viktig å være klar over at lek er en sosial aktivitet som fyller en rekke funksjoner: Dels er den en kommunikasjon hvor rangen bekreftes og testes. Leken kan således beskrives som fysisk og psykisk utfoldelse med et uttrykksfullt kroppsspråk som viser både dominans og underkastelse. Dels fungerer lek som effektiv trening av de egenskaper som dyrene trenger, dessuten styrker den samholdet mellom individene. Leken har en rekke uskrevne regler som alle kjenner og følger. I denne forbindelse er det interessant å registrere at når ulvers samhandling filmes og fotograferes for massemedia, konsentrerer man seg ofte om dramatiske situasjoner med aggressivt tilsnitt. Her overser man at aggresjon bare er en ytterst liten del av ulvens sosiale hverdag, og som bare sjelden kommer til uttrykk når ett individ "går over grensen." Når menneskene slik fokuserer på aggresjonen, kommer de i skade for å forvrenge hva ulvens og andre dyrs atferd består i, og ikke minst gi et feilaktig bilde av hva lederskap er. Overdreven aggresjon i sosiale relasjoner er dysfunksjonell, og vil raskt oppløse de sosiale båndene i en flokk/gruppe. En liten 12 uker gammel ulvevalp smisker, og inntar en underkastende posisjon. Det samme sett fra en annen vinkel. Grave danger for the dogs, but they are blissfully unaware.jpg: Hundene var strengt tatt ikke "unaware," men derimot usikre og fullt klar over at i det minste alfaulvene var dominante. (Dette pga kroppsspråket) Det er godt å være ulv blant alle urtene, selv om ulven ikke spiser dem. En hunnulv følger med på at de andre leker, og vil snart bli med. Bildet viser snikatferd: Et tidlig stadium av en angrepsfase. Typisk ved jakt på bytte. Alfahannen kommer for å sjekke. To unge, nysgjerrige ulver lurer på hvem som kommer. Legg merke til ulvevalpens nysgjerrige blikk. Ulvevalper fra Langedrag på tur i skogen. Denne alfahannen har en "advarende" utstråling, som også understrekes ved øreposisjonen. En nysgjerrig men vaktsom alfaulv dukker ut fra buskaset. Ifølge fotografen: Et av de vakreste vesener på denne jord. (Fotografen forelsket seg ved første klikk, sa hun.) En ung ulv ser seg omkring. Her gjelder det å følge med, mener tydeligvis den unge hannulven. En vakker profil med svakt markert stopp, bred panne, hvit maske og hårete ører. "Den vakreste jeg vet." (Igjen ifølge fotografens mening) Ennå blåøyd. (I dobbelt forstand.) En litt større ulvevalp. Hilserituale. De små står i kø for å hilse og smiske med den hjemkomne. Det samme. Ungene ber sannsynligvis om mat. (Det er dette ulveunger gjerne gjør når de presser snutene mot de voksnes snuter. Også med ulver går det an med kos i armkroken. "Aristokratisk" positur i alle tre tilfeller. Sannelig er dyr uttrykksfulle. Når ulvevalper er små, må de ha oppmerksomhet og kroppskontakt uavbrutt hele døgnet rundt. I villmarken er det de voksne ulvene som gir dem dette. Dersom ulver vokser opp hos mennesker, må menneskene dekke valpens behov for kontakt og nærhet. Her ser vi hvordan en ulvevalp ligger i et menneskes fang og tygger på et eller annet av hår eller tøyfibre. Den ulven som presser snuten sin mot den andres, viser underkastende atferd. Denne gesten er en videreføring av ulveungenes pressing mot snuten av de voksne, og understreker dominans hos den som blir møtt på denne måten. Smisking for alfahannen. Legg merke til den underlegne ulvens flate øreposisjon, som sammen med slikkingen av den overlegnes munnvik, understreker henholdsvis dominans og underkastelse.
|
|
|||
